Viktig med språkopplæring for asylsøkere

Norskopplæringen er viktig både for asylsøkere, mottaket og lokalmiljøet, men dagens tilbud er på 250 timer, som vurderes for lite, ifølge en undersøkelse fra TNS Gallup

Ifølge mottaksledere og opplæringsansvarlige ønsker asylsøkerne å delta i norskopplæring, og den er svært viktig for hver enkelte deltaker og på miljøet på mottaket. 

Det er resulatet i en “Undersøkelse om norskopplæring til asylsøkere” utført av TNS Gallup på oppdrag fra IMDi. Undersøkelsen bygger på 177 intervjuer av mottaksledere og opplæringsansvarlige for norskopplæringen, ifølge IMDi.no

Ordningen med norskopplæring for asylsøkere som er i ordinære mottak, ble gjeninnført 1. september 2007. Formålet med ordningen er at asylsøkere skal lære seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkel norsk i lokalmiljøet.

–Jeg er enig i at det bør bli en økning i norskopplæring for asylsøkere, sier Ann-Margritt Austenå, generalsekretær for NOAS, til Utrop.

Hun støtter en kombinasjon av språkopplæring og frivillig arbeid for å øke integrering og kompetansen i norsk språk for asylsøkere. Noe som er ett av forslagene Jonas Gahr Støre framla med arbeiderpartiets integreringsutvalg som ble publisert i midten av februar. Utvalget har det siste året jobbet med å utforme partiets nye integreringspolitikk.

–Det vil føre til en god overgang i arbeidslivet og det vil gi en god arbeidsopplæring, med kolleger som kan bidra med tilbakemeldinger på språk, sier Austenå.

–Men før de får språkopplæring synes jeg det er viktigere at asylsøkere får skattekort og arbeidstillatelse raskt, sier hun.

Hun forteller at asylsøkere kan i lange perioder være passive. Og det fører det alvorlig depresjon og angst.

Austenå forstår at staten ikke vil betale for språkopplæring til de som ikke har fått opphold. Men hun mener så lenge de ikke blir tvangsreturnert og om de blir en stund, selv om de har fått avslag bør de få skattekort og arbeidstillatelse.

–Jeg mener det viktig for asylsøkerne og de som jobber på mottaket at asylsøkerne kommer raskt i gang med språkopplæring, eller at de deltar på andre kulturelle aktiviteter på mottaket for å ikke bli passive i lengden, avslutter Austenå.

De aller fleste mottak og opplæringssteder melder om høy deltakelse på norskopplæringen. Ved over halvparten av mottakene benytter over 90 prosent av asylsøkerne seg av tilbudet om norskopplæring og 77 prosent av mottakene melder at deltakerne gjennomfører 250 timer eller mer.

Mottaksledere melder at de aller fleste vil delta, men at ikke alle har anledning på grunn av helseproblemer, vanskeligheter med barnepass, eller at de har fått seg lønnet arbeid.

Mottaksledere og opplæringsansvarlige mener at timetallet bør økes, at norskopplæringen bør gjøres obligatorisk for asylsøkere, samt at også asylsøkere som omfattes av Dublin-prosedyren bør gis tilbud om norskopplæring.