Foto: Kristine Fidje Olsen
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
En ny handlingsplan ble lagt fram i Oslo onsdag av statsminister Erna Solberg (H), kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), justisminister Jøran Kallmyr (Frp) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Planen består av nye tiltak samt videreføring og forsterkning av eksisterende tiltak, og gjelder fra 2020 til 2023.
– Norge er et samfunn med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet. Og det er det viktig å ta vare på. Samtidig vet vi at rasisme og diskriminering er demokratiske utfordringer som hindrer mange menneskers muligheter til å kunne delta og bruke sine ressurser i samfunnet, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).
Regjeringen ønsker blant annet å opprette et koordinerende statssekretærutvalg som skal se temaene ekstremisme, rasisme og hatefulle ytringer i sammenheng.
– Vi ønsker et samfunn basert på frihet og rettferdighet hvor alle har like muligheter, uavhengig av bakgrunn og opprinnelse, understreker statsråden i en pressemelding.
Forskning om rasisme og diskriminering mot ulike grupper er også tilgodesett i tiltaksplanen, og Politidirektoratet skal vurdere hvordan man skal få bygget opp et nasjonalt kompetansesenter innen hatkriminalitet.
Det settes også inn tiltak for å kunne styrke Stopp hatprat-kampanjen, og det skal lanseres en egen kampanje mot diskriminering på utesteder og opprette dialog med aktørene i utelivsbransjen. Også i kultursektoren skal arbeidet med mangfold og inkludering styrkes.
Forsøket med anonyme jobbsøknader i staten, som ble startet opp 1. august, skal evalueres når forsøksperioden går ut i september neste år, og en sluttrapport skal ferdigstilles før jul neste år.
Regjeringen vil også iverksette tiltak for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet og på boligmarkedet.
Til sammen inneholder planen 50 tiltak, noen av de viktigste er:
- Forskning om rasisme og diskriminering mot ulike grupper. Dette vil for eksempel handle om omfang, årsaker og konsekvenser. Regjeringen ønsker blant annet mer kunnskap om rasisme og diskriminering på grunn av hudfarge og andre ytre kjennetegn. Her er vi blant annet opptatt av situasjonen for utenlandsadopterte.
- POD skal vurdere hvordan et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet kan bygges opp.
- Det vil gjennomføres en egen satsing i barneskolen mot rasisme og antisemittisme. Dette er en videreutvikling av Dembra, som står for Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Dembra har til nå primært vært et tilbud til ungdomsskoler og videregående skoler.
- Dialogmøter der lokale og nasjonale aktører diskuterer temaer knyttet til rasisme og diskriminering.
- Ytringsfrihetskommisjon. Denne skal blant annet fremme tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier.
- Styrking av mangfold og inkludering i kultursektoren.
- Kampanje om diskriminering på utesteder, og dialog med aktører i utelivsbransjen.
- Styrking av Stopp hatprat-kampanjen.
- Ulike forskningsarbeider knyttet til hatefulle ytringer.
- Styrke LDO som følge av endringer i aktivitets- og redegjørelsesplikten.
- Kunnskapsutvikling om diskriminering på boligmarkedet.
- Koordinerende statssekretærutvalg som skal se ekstremisme, rasisme og hatefulle ytringer i sammenheng. Det skal vurderes å opprettes et ungdomspanel i tilknytning til dette.
