Foto: Maru Sanchez
Omar Samy Gamal (SV) er Oslos nye byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold. Han er født i Tromsø i 1992. Faren innvandret fra Egypt til Tromsø i 1987, moren kom noen år senere.
Den nye mangfoldsbyråden møter oss på sitt kontor like ved Rådhuset. Vi slår oss ned i sofaen mens han haster ut for å hente kaffe. Straks er han tilbake og setter seg smilende for å la seg intervjue. Ikke i dress, slik vi har sett han ved formelle anledninger tidligere. Han ser litt sliten ut, det har vært mange uker med lange dager i ny jobb. Fotballen er lagt på hylla inntil videre.
Klassereisen
Da Omar var ett år flyttet den lille familien til Oslo. Snart hadde han to brødre og for ni år siden kom lillesøsteren til verden. Oppveksten var preget av at foreldrene slet med å få endende til å møtes.
I Egypt jobbet faren som geografilærer, moren som teknisk tegner. I Norge fikk de ingen jobb som tilsvarte deres kompetanse. Deres “klassereise” falt mange trinn nedover stigen. Gamals har gått oppover fra en oppvekst med dårlig råd til å inneha en maktposisjon i Oslo.
Foreldrene “gikk på nav” og de tok de jobbene de kunne få.
– Mamma og pappa var fortvilte i de periodene de var avhengige av Nav for å klare seg i hverdagen. De som ser ned på “navere” har ikke begrep om hvor tøft livet kan være, sier Gamal.
Vaskejobb som tolvåring
Foreldrene drev noen år et spisested i Fredrikstad. Da hjalp Omar og etter hvert også de yngre brødrene til med å vaske.
– Jeg begynte så smått med å hjelpe til da jeg var tolv. Jeg husker jeg var stolt over å kunne bidra i familiebedriften, sier Gamal. Stoltheten gikk over til misnøye da han begynte på videregående. Gamal hatet å måtte jobbe mens kameratene var ute og hadde det gøy.
Men at eldstesønnen vasket lokalene etter skoletid avgjorde mange ganger om familieøkonomien gikk i pluss eller minus.
– I dag er jeg glad for at vi stilte opp for hverandre. Foreldrene mine har takket meg og brødrene mine.
Stemningen var spent hver kveld når de talte opp kassa – hadde de solgt nok? Ville de klare å betale neste måneds husleie, hva med klær til barna?
– Pengemangel spiser deg opp innvendig
– Å ha dårlig råd er ekstremt slitsomt. Ikke å vite om du tjener nok penger, spiser deg opp innvendig, sier han. Det unge ansiktet er med ett alvorlig. – Det har vært et enormt stress for foreldrene mine å forsørge familien på en usikker inntekt. Hele tiden å engste seg for neste måned, kanskje det dukker opp uforutsette utgifter, kanskje Piccolo gikk dårlig? Du kan ikke slappe av, du får ikke fred hvis du har økonomiske bekymringer. Det er noe som kverner inne i deg hele tiden, som gir deg dårlig nattesøvn, uro i magen, vondt i hodet. Du blir irritabel også fordi du hele tiden er redd. Jeg vet det, jeg har vært der selv. Dette må vi ha med oss som kommune når vi skal bistå folk.
Urettferdig kritikk
Foreldrene hans jobbet lange dager. Til tider hadde foreldrene lite tid til å følge opp barna på fritidsaktiviteter, eller være med på foreldremøter på skolen.
– Det skorter ikke på viljen, de hadde ikke mulighet, sier Gamal. Han mener det er helt misfortstått å hevde at innvandrere som ikke følger opp barna sine, ikke bryr seg om dem.
– Folk bryr seg om barna sine!
Familiens økonomiske situasjon preget barna på mange måter. Å spørre om penger hjemme, var noe de bare ikke gjorde.
– Jeg lærte tidlig at jeg måtte selge egne ting for å få råd til nye. Jeg ble etter hvert ganske flink til å forhandle. Gamal smiler.
Rasisme i klasseværelset
Flink til å snakke for seg har Omar Samy Gamal alltid vært. På barneskolen satt han i Elevrådet. Etter å ha studert for å bli ingeniør, jobbet han i to år som leder for NITO Studentene. Før han tiltrådte som mangfoldsbyråd var han vikarlærer ved Kuben videregående skole hvor han underviste byggfagelevene i matte og naturfag. Kuben var nylig nominert til OXLO-prisen 2019 for sitt mangfolds- og integreringsarbeid.
– Lærerutdanningen bør ha innslag av hvordan man skal håndtere rasisme, sier Gamal. Selv mener han læreren bør ta det opp med elevene der og da, ikke sende beskjed videre opp i systemet og gjøre “en stor greie” ut av det.
– Snakk med eleven som viser rasistiske holdninger og den som blir utsatt for rasismen. Gjør det med en gang. Ikke la rasismen få spire. Vær heller en trygg og god voksenperson. Det er ikke alltid lett, men det er viktig.
Redd noe skal tilstøte moren
Som mangfoldsbyråd vil han kjempe mot rasisme. – Vi skal kartlegge rasismen i byen vår og finne ut hva slags verktøy vi kan bruke.
Gamal har opplevd hverdagsrasisme i klasserommet som barn og senere som voksen. – Jeg gjorde en test med kjæresten min da vi flyttet inn i ny leilighet. Jeg spurte henne om hun trodde noen ville hilse på meg når vi møtte dem i oppgangen under flyttingen. Hun hadde feil, og jeg hadde rett.
Mangfoldsbyråden har ikke opplevd noen alvorlige hendelser knyttet til rasisme. Men hans mor som går med hijab har det. – Jeg er hele tiden veldig redd for at hun skal bli utsatt for det igjen, sier han. I et avisinnlegg bruker han ordet “dritredd”.
Strukturell diskriminering
Byråden vil også se på hva som kan gjøres mot strukturell diskriminering
– Vi skal finne ut hva det er i vårt system som gjør at minoriteter kommer dårligere ut enn andre, på for eksempel jobbmarkedet og andre arenaer. Diskrimineringen behøver ikke være tilsiktet. Det kan være fordommer og mangel på kunnskap, og samfunnsstrukturer som diskriminerer. Et tydelig eksempel er at kvinner I Norge rutinemessig blir innkalt til mammografi når de har fylt 50. Men somaliske kvinner rammes tidligere av brystkreft enn norske og ved fylte 50 kan det være for sent for denne gruppen. Disse strukturene eksisterer også på jobbmarkedet, boligmarkedet og i samfunnslivet ellers.
Nordmenn er også en del av mangfoldet
Mangfoldsbyråden understreker at han ikke er byråd bare for etniske minoriteter. – Det finnes mange minoriteter innad i det norske samfunnet også! Oslo skal være en by for alle, uansett hvor du kommer fra, hva du tror på, hvor mye penger du har, om du er funksjonshemmet, om du elsker gutter eller jenter eller begge deler.
Utenforskap er farlig
Ibsens «Byggmester Solness» ville bygge hus som skulle gi lykke til menneskene. Gamal vil være med på å skape en varm hovedstad:
– Vi trenger at folk tar vare på hverandre, at vi ønsker hverandre velkommen inn i fellesskapet. Og ikke få dette til å låte klissete, for jeg mener det virkelig: –Bare det å smile til hverandre på gaten, vise at vi bry oss om hverandre – det er utrolig viktig! Vi må vise hverandre at vi alle er en del av et stort fellesskap og at vi trenger alle. Vi må la folk få lov til å bidra. Utenforskap kan skape et farlig samfunn.
Jobb og bolig viktigst
Gamal er et følelsesmenneske. Men den tidligere læreren for byggfagklassen er også en praktiker. Han mener to ting må være på plass før man i det hele tatt kan snakke om integrering:
– Folk må ha et trygt sted å bo og de må ha arbeid. Det er det aller viktigste. Mangel på jobb og bolig skaper et økonomisk stress og et psykisk stress. Vi klarer ikke å løse utfordringene med integrering uten at vi har sikret at folk har et trygt sted å bo og en jobb å gå til, sier han.
Omar Samy Gamal hadde mange odds mot seg i oppveksten – familien flyttet ofte, de var fattige, foreldrene kom fra en annen kultur og i en periode ble han mobbet på skolen.
Hva gjorde at du klarte deg så bra?
– Foreldrene mine var ikke rike, men de var fine mennesker! Jeg hadde gode, trygge voksenpersoner rundt meg. Det betyr mye at man føler at noen bryr seg om deg, at noen lytter til problemene dine og at du vet de er til å stole på. Det behøver ikke være foreldrene dine, det kan være læreren, fotballtreneren eller en annen voksen. Jeg har vært heldig, konkluderer Gamal.
Intervjuet er over. Fotografen og jeg får hver vår klem før vi går.
