Foto: Dave Overcash
Dette skriver Politiet i rapporten Hatkriminalitet – Anmeldt hatkriminalistet 2018. Rapporten tar for seg anmeldelser som er registrert som hatkriminalitet i Oslo Politidistrikt 2018.
Muslimer og homofile
Til sammen 238 forhold ble registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2018. Det er en økning på 20 prosent fra 2017, og en økning på 66 prosent fra 2015, det første hele året Oslo politidistrikt hadde en egen hatkrimgruppe.
av anmeldte forhold.
Det er flest forhold på etnisitet (57 prosent), deretter LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – (20 prosent), etterfulgt av religion (17 prosent) og til sist nedsatt funksjonsevne og antisemittisme (3 prosent hver).
I ett av fem forhold er motivet imidlertid en kombinasjon av ulike grunnlag, oftest en blanding av grunnlagene etnisitet og religion.
Der hvor hovedmotivet er religiøst gjelder alle forhold islam.
Der hvor hovedmotivet er religiøst, gjelder alle forhold islam. Handlingen er rettet mot muslimer eller antatte muslimer. Blant LHBT-forholdene er det flest homofile som rammes.
Les også: Sterk økning i islamhat i Europa
Fra sentrum til nabolag
Andelen forhold som skjer i nabolag øker. Da Oslo politidistrikt startet rapporteringen på hatkriminalitet, gjaldt de fleste anmeldelsene hendelser i sentrum. Dette har endret seg, nå er åstedet oftest nabolag. Det er fremdeles få anmeldelser på hatkriminalitet begått på sosiale medier, kun 27 forhold i 2018. Dette tyder på mørketall i antall anmeldelser, skriver Politiet.
Menn mest utsatt
Menn er mest utsatt for hatkriminalitet, men hatkriminalitet mot nedsatt funksjonsevne og religion rammer først og fremst kvinner. Blant de fornærmede under religiøst motivert hatkrim oppgir de fleste av kvinnene at de bærer hijab, og de mener overgrepet hadde sammenheng med dette.
Nesten alle de fornærmede er voksne, det vil si 30 år eller eldre. Fødelandet til fornærmede varierer på de ulike grunnlagene. Når hatet rammer LHBT og nedsatt funksjonsevne, oppgir et flertall av de fornærmede fødeland Norge, mens på religion, etnisitet og antisemittisme er flertallet født utenfor Norge. Ser vi på statsborgerskap var fornærmede i hatkrimsaker i 2018, primært norske statsborgere, ca tre av fire fornærmede.
Voksne nordmenn og unge innvandrere
Blant identifiserte gjerningspersoner er fire av fem menn. Omlag 70 prosent av de identifiserte gjerningspersonene 30 år eller eldre. Langt de fleste gjerningspersonene er født i Norge og er norske statsborgere.
Identifiserte gjerningspersoner i såkalte LHBT forhold – hatkriminalitet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – skiller seg imidlertid noe ut. Et flertall er 29 år eller yngre, og et flertall er født utenfor Norge.
Mørketall
Antall anmeldelser på hatkriminalitet i Oslo er lavt og det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner, heter det i rapporten. Politiet sier de antar at det er mørketall og vil fortsette med å oppfordre folk til å anmelde hatkriminalitet.
Riksadvokaten er tydelig på at politiet skal prioritere hatkriminalitet. I Riksadvokatens rundskriv nr 1 2019 står det blant annet at “Slike lovbrudd ikke bare rammer det enkelte offer, men skaper redsel og utrygghet hos alle med samme bakgrunn, og skal derfor håndteres med stort alvor av politiet. Enhver skal kunne delta i det oftentlige ordskiftet og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer. I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020 understrekes at den ønsker at hatefulle ytringer og hatkriminalitet prioriteres i alle politidistrikter, og at politimestrene må sørge for at hatkriminalitet får nødvendig oppfølging.”
Oslo Politidistrikt skriver at hatkriminalitet er et prioritert område hos dem.
