Foto: Arkiv
I kronikken “I mix all the språk” tar Burner til ordet for at det trengs mer kunnskap om hvordan tredjespråks-opplæring foregår for nyankomne elever med ferdigheter i flere språk. Burner er språkprofessor.
Forskriften for særskilt språkopplæring bør revideres slik at den i større grad kan ta hensyn til elevers flerspråklige bakgrunn, skriver Burner i utdanningsnytt.no
Forskjellige morsmål – norsk som andrespråk
Burner peker på at globaliseringen og flyktningestrømmer har ført til at stadig flere elever har norsk som sitt andrespråk. Språk de lærer på skolen i tillegg til sitt morsmål og norsk, blir dermed såkalte tredjespråk. Disse elevene er per definisjon flerspråklige.
Professoren refererer til to undersøkelser (Burner & Carlsen, 2017,2019,) hvor de så på tredjespråksopplæring i såkalte mottaksklasser og mottaksskoler i Norge.
Mange språk i ett klasserom
– Mottaksklasser er de mest flerspråklige klasserommene som finnes, siden elevene gjerne behersker ett eller flere språk i tillegg til sitt eget morsmål. Foreldrene deres har typisk vært flyktninger i et transittland, gjerne i lengre tid, og slik har barna lært ett eller flere språk i tillegg til morsmålet før de ankommer Norge. Det eneste alle elevene i slike mottaksklasser har til felles, er at de er nye i landet, og at ingen behersker norsk i tilstrekkelig grad til å gå i ordinære klasser.
Lærernes kompetanse ikke avgjørende
Ett av funnene var at engelsklærere som underviser i mottaksklasser på ordinære skoler, mangler formell relevant kompetanse, som for eksempel andrespråksopplæring eller flerkulturell pedagogikk. Forholdene var helt annerledes på mottaksskolene hvor nesten samtlige lærere hadde relevant videreutdanning.
– Det oppsiktsvekkende er likevel at lærernes formelle bakgrunn ikke nødvendigvis har stor innvirkning på deres forståelser og undervisningspraksiser når det gjelder tredjespråksopplæring, hevder Tony Burner.
Norsk og engelsk
I mottaksskolen uttrykte 95 prosent av engelsklærerne generelt positive holdninger til flerspråklighet, og 90 prosent av disse rapporterer at de i stor grad eller meget stor grad er oppdatert på relevant forskning. Likevel viser funnene at det er vanlig at lærere tror elevene først må lære seg andrespråket, norsk i dette tilfellet, før de kan begi seg ut på tredjespråksopplæring, engelsk i dette tilfellet. Videre er lærerne av den oppfatning at språkopplæring bør skje stegvis istedenfor simultant, og at to språk som ligner hverandre – slik som norsk og engelsk – fører til forvirring blant elevene.
Disse funnene er ikke tråd med gjeldende forskning, understreker Burner.
Lærerne og skolelederne som ble intervjuet etterlyste erfaringsdeling med hensyn til tredjespråksopplæring av nyankomne elever. Ofte blir lærere satt til å undervise nyankomne elever uten at de verken har spesialkompetanse i å gjøre det, erfaring fra undervisning i slike elevgrupper eller arenaer hvor de kan utveksle erfaringer og lære av hverandre.
Elevene mener morsmålet ikke blir verdsatt
Selv om så godt som alle lærere delte et positivt syn på flerspråklighet oppga flere elever at deres morsmål ikke ble verdsatt av lærerne. Noen elever oppfattet til og med at språk utenom norsk var uønsket på skolen. Seg imellom blandet de flere språk når de skulle forklare ting for hverandre og for å kommunisere bedre med læreren.
Et annet funn er at mye av engelskundervisningen, ble brukt til å undervise norsk. Som engelsklærere i disse klassene ga uttrykk for, blir all undervisning gjennomsyret av målet om at elevene skal lære seg norsk så raskt som mulig. Som en følge av dette nedprioriteres tredjespråks-opplæring. En av lærerne i studien pekte selv på at dette er problematisk, ettersom engelsk er obligatorisk som fag i de skolene eleven etter hvert skal over til.
Flerspråklige er mer kreative
–Noen av de viktigste funnene i studien er at flerspråklige elever, sammenlignet med monospråklige elever, er i bedre stand til å se sammenhenger mellom språk, er mer kreative, bruker mer velegnede språklæringsstrategier og har lettere for å tilegne seg nye språk. Forskriften for særskilt språkopplæring bør revideres slik at den i større grad kan ta hensyn til elevers flerspråklige bakgrunn, mener språkprofessor Tony Burnes.
