Foto: Wikimedia Commons
SVs Akthar Chaudry sier innvandrerforeldre må ta ansvar. Shazia Sarwar, sjefredaktør i Blend, mener generaliseringer tar overhånd og krisemaksimerer problemet.
Latest posts by Uzma Rana (see all)
- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
Torsdag skrev Dagsavisen at minoritetsbarn i Oslo-skolen ligger et helt år bak etnisk norske barn i sin språkutvikling ved skolestart.
Nå viser tall fra Utdanningsetaten at cirka 14.000 av Oslo-skolens 21.600 minoritetsbarn har vedtak om særskilt oppfølging på grunn av språkproblemer. Det vil si at to av tre minoritetsbarn ikke i tilstrekkelig grad behersker norsk som læringsspråk og derfor trenger særskilt norskopplæring.
Henvises til PPT
Et studie gjort blant 350 barn i Oslo-skolen, viser også at minoritetsbarn feilaktig henvises til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) med mistanke om lærevansker eller atferdsvanker, på grunn av språkproblemer, ifølge Dagsavisen.no.
Konsekvensen er at altfor mange barn med minoritetsbakgrunn henvises til PPT, ofte med mistanke om atferdsvansker, uro og konsentrasjons- og lærevansker. Utredninger viser imidlertid at barna kognitivt sett er helt normale og at mental og tankemessige kapasitet er like god som hos norskspråklige barn.
Foreldre må ta ansvar
Stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry (SV) mener at minoritetsforeldre må ta et mye større ansvar for at barna deres får nødvendig språkkompetanse før skolestart. Beskjeden hans er klar:
Kutt ut kontantstøtten og send smårollingene i barnehage så tidlig som mulig, slutt å ta ungene med på langvarige utenlandsopphold mens de er små, og la være å ta barna ut av skole og barnehage i lange perioder utenom feriene.
– Vi vet at mange minoritetsforeldre tar barna med på langvarige utenlandsopphold til hjemlandet når de er små og etter at de har begynt på skolen. Dette må foreldrene slutte med, fastslår Chaudhry, ifølge Dagsavisen.no.
Han mener det språklige gapet mellom minoritetsbarn og etnisk norske er dramatisk.
– Det er utrolig bekymringsfullt at forskjellen systematisk er så stor. Spesielt når vi vet hvor hardt vi alle sammen jobber for at barn med minoritetsbakgrunn skal bli integrert og ha et best mulig utgangspunkt når de starter i førsteklasse, sier SV-politikeren.
Går for langt
Sjefredaktør i magasinet Blend, Shazia Sarwar, deler ikke alle standpunktene.
– Jeg synes Dagsavisen går for langt i generaliseringer etter tallene om at 53.000 av elevene i Oslos grunnskoleelever har 21.600 minoritetsbakgrunn. Av disse har cirka 14.000 vedtak om særskilt oppfølging på grunn av språkproblemer. Det tilsvarer 63 prosent av minoritetselevene. Jeg tror faktisk ikke noe på at alle de barna har språkvansker, sier hun til utrop.no.
Sarwar synes ikke det er riktig å krisemaksimere situasjonen. Undersøkelsen kan uansett ikke brukes til å stemple 21.000 barn på den måten, påpeker hun.
– Jeg er enig i at foreldre med minoritetsbakgrunn må ta ansvar for at barnet lærer seg norsk godt og ikke ta dem med på lange ferier, slik at de mister viktig skolegang. Men jeg vil tro at det i dag er vanskeligere å få med barna sine på lengre reiser på grunn av strenge reguleringer. Årsakene til at noen minoritetsbarn har språkvansker er sammensatt. Foreldrenes utdanning, jobb og status har en stor betydning.
Handler om læringsmiljø
Sarwar forteller at alle foreldre vil sitt barn det beste, men at det også må ses på resursser foreldrene har. Hun mener debatten er opptatt av generaliseringer, og at det ikke henger på grep at cirka 21.000 barn har språkvansker, Utenlandsreiser og lite deltakelse i barnehage er ikke den viktigste forklaringen.
– Her må det fokuseres på at det er optimale forhold for å lærespråket godt nok, vi kan ikke se bort ifra at læringsmiljø er avgjørende, sier Sarwar.
