Foto: Illustrasjon
- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
– Mediene gir ofte et inntrykk av at de ekstreme er viktigere enn alle som befinner seg mellom, sier Eide.
Hun nevner dekningen av demonstrasjoner i Pakistan og England mot karikaturtegningene som eksempel.
– I England var det en liten, uhyggelig demonstrasjon mot karikaturtegningene. Det var veldig få demonstranter. Men de hadde svært hatefulle plakater og gjorde mye ut av seg. Dermed fikk de veldig mye medieoppmerksomhet. Demonstrasjoner som var fredelige og hadde mange deltakere, fikk mye mindre oppmerksomhet.
Det er heldigvis mange som ler av tabloide presseoppslag og ikke tar dem så seriøst.
Hun mener at polarisering kan føre til overdreven angst for ekstremisme. Og at det kan føre til mer aggresjon og muligens mindre respekt mellom folk.
– Men det er heldigvis mange som ler av tabloide presseoppslag og ikke tar dem så seriøst, sier hun.
Hun mener at negative synspunkter om hijab stadig gjentar seg. Gruppen hijabbrukere blir dermed knyttet til ekstremisme uansett hvor fredsommelig den enkelte hijabbruker måtte være.
Nye stemmer
Eide ser imidlertid også tegn til endring i positiv retning. Nye og varierte stemmer deltar i dag i samfunnsdebatten.
– Tidligere var det få med annen etnisk bakgrunn som ytret seg. Det er gledelig at damene nå kommer sterkt og tydelig til orde. Mange er norske statsborgere med ulik tro og kulturell bakgrunn. Og enda bedre er det at mange flere minoritetsjournalister bidrar positivt til mediene. Færre snakker for eksempel i dag om “det pakistanske miljøet”, som om det skulle dreie seg om ett, homogent miljø.
Eide minner også om at det ikke er alltid ekstremistene får spalteplass. Som eksempel trekker hun fram pastoren i USA som nylig brente et eksemplar av Koranen. Det var først når hendelsen ble kjent gjennom internett at de store mediene ble nødt til å følge opp saken, i og med de voldelige protestene brenningen skapte i Afghanistan.
– VG dyrker ikke konflikt
Helje Solberg, nyhetsredaktør i Verdens Gang, avviser at ensidig fokus på konflikter er en vellykket salgsstrategi.
– De mest innsiktsfulle medieeksperter er i villrede om hva som skal til for å stoppe den negative opplagsutviklingen i norsk presse. Vi har ingen indikasjoner på at førstesideoppslag som vinkler på konflikter, øker løssalget, sier hun.
Solberg mener det er medias oppgave å sikre lesere best mulig innsikt i det som skjer i samfunnet. Både i politikk og det øvrige samfunnsliv er det ifølge Solberg et faktum at debatter og utvikling i stor grad formes av konfliktlinjer.
– Det er viktig at norske medier ikke blir konfliktsky, slik vi så tendenser til i tidligere tiders partipresse. Lokalaviser som nødig provoserer maktelite og annonsører med å vinkle for hardt på konfliktstoff, er et annet eksempel på skadelig konfliktskyhet, sier Solberg.
Hun mener det vil være en journalistisk unnlatelsessynd å droppe konfliktene og den politiske striden om integreringspoltikken.
– Akkurat slik det vil være å underslå de positive elementene, sier Solberg.
Hun mener det flerkulturelle Norge i vid forstand er en integrert del av det norske samfunn, og at det flerkulturelle derfor også er en naturlig del av VGs journalistiske virksomhet.
– Vi mener at vi gir et nyansert bilde av muslimer og islam. Fjorårets reportasjeserie Nye Norge er et eksempel på det. Via artikler og reportasjer på papir og nett presenterte vi spennvidden i det flerkulturelle Norge og de utfordringer dette representerer for samfunn. Her hadde vi definitivt fokus på konflikter – på hijabdebatt og miljøer som står for det selv Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener må kunne karakteriseres som ”ekstrem islam”, sier hun.
Tar et skritt tilbake
Jo Holm, en av initiativtakerne til det nye magasinet Plot, sier han til en viss grad har forståelse for hvorfor mediefremstillingen av det flerkulturelle blir så konfliktpreget.
– Saker skal gjøres attraktive, og det innenfor 4000 tegn, dag inn og dag ut, sier han.
Han mener fiendebilder skapes og fremmes hver dag på forsider og i overskrifter på internett, og da spesielt i saker om islam, særlig etter 11. september 2001. Journalistikken på internett er preget av kjappe og billige løsninger, mener han.
– Men holdningene har begynt å endre seg. Svært mange har for eksempel reagert på koranbrenningen til pastor Terry Jones.
Holm har sammen med to andre startet magasinet Plot for å ta et skritt tilbake fra det høye tempoet i dagspressen og gi mer plass til viktige temaer.
– Det er et samfunnsmagasin, vi skriver om virkeligheten og forteller den lange, komplekse historien. Vi har ingen kommentarer eller debattsider, kun artikler og leserinnlegg, sier Holm som valgte å slutte i fast jobb som journalist for å starte og drive det nye, dyptpløyende magasinet.
