Foto: Scanstockphoto
- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
Fire av ti enslige mindreårige asylsøkere opplever også et så høyt nivå av symptomer at de kunne fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Tallet reduseres bare litt etter fem år i Norge.
Mens det posttraumatiske stresset bare reduseres marginalt etter fem år, går depresjonen som mange også har i begynnelsen mer ned.
– Det er et veldig sprik mellom de positive holdningene ungdommene viser og det strevet de faktisk opplever. Det er først når vi kartlegger dem at vi ser hva de sliter med, sier professor Tine Jensen ved Psykologisk institutt og Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) i en pressemelding fra Samfunnsvitenskapelige fakultet.
Jensen har forsket på på enslige mindreårige asylsøkere som har vært her i minst 5 år. Hun forteller at når hun spør dem mer inngående om hvordan de har det, kommer det fram at de strever. Menneskene hun har intervjuet er unge.
– De har utrolig få personer som hjelper dem i hverdagslivet. Norske ungdommer får gjerne mye hjelp fra foreldrene selv om de har flyttet hjemmefra, for eksempel med penger eller ærender, sier Jensen.
Hverdagslige utfordringer kan over tid påvirke emosjonell og fysisk fungering. Denne typen utfordringer var svært vanlige blant de som ble intervjuet. Etter fem år opplevde 27 prosent at de hadde for lite penger, 22 prosent følte seg ikke trygge og 20 prosent var usikre på framtiden og hva som ville skje med dem.
– Mange norske ungdommer kan også føle at de har dårlig råd. Men her handler det ikke om penger til å kjøpe bil eller leilighet. Det handler om å få endene til å møtes.
I studien er det denne type daglig stress som særlig henger sammen med dårlig psykisk helse.
– Slikt stress kommer i tillegg til det de strever med av tidligere erfaringer og bidrar til betydelig frustrasjon. Når de i tillegg har lite sosialt nettverk som kan støtte dem emosjonelt og praktisk, blir det den totale belastningen for stor.
Flyktninger som er jenter, og de som har opplevd mange traumatiske hendelser før og under flukten, hadde minst bedring etter fem år.
Ifølge tidligere forskning påvirker gjentatte traumatiske opplevelser og mangel på sosial støtte psykisk helse negativt. Mange av ungdommene hadde opplevd nye traumer etter at de kom til Norge. Over halvparten hadde vært vitne til vold i Norge og halvparten hadde opplevd dødsfall eller sykdom hos en nær person.
I tillegg fortalte 60 prosent at de får mindre sosial støtte enn de skulle ønske. En tredjedel opplevde at de ikke har folk rundt seg som bryr seg om hva som skjer med dem
