Røde Kors og Kirkens Bymisjon i Oslo har drevet Helsesenteret for papirløse migranter i ti år. Bursdagsfeiringen startet med hilsen fra Linnea Näsholm, ny virksomhetsleder ved senteret etter Frode Eick. Hun ønsket medarbeidere, politikere, media og papirløse pasienter velkommen.
Får ikke fastlege
«De papirløse» er mennesker uten oppholdstillatelse i Norge. De er her ulovlig og har derfor ingen rettigheter – heller ikke rett til helsehjelp. En papirløs har ikke rett til kommunale helsetjenester som fastlege, subsididert helsehjelp, tilgang til kommunal, psykisk helsehjelp, rett til tannlegebehandling eller tilgang på medisiner. Papirløse kvinner har ikke tilgang til prevensjonsmidler, men de har rett på fødsel– og barselomsorg.
Ikke et jubileum vi markerer med glede.
– Dette er ikke et jubileum vi markerer med glede, dette er ingenting å feire. Vi håper det aldri blir noe 20-årsjubileum, sa Bernt Apeland fra Norges Røde Kors.
– Helsehjelp er en menneskerett, ikke et velferdsgode
Helsesenteret ble startet ut fra en overbevisning om at rett til helsehjelp skal stå over innvandringspolitikk. Ett av deres tipunktskravliste til politikerne er at helsetjenester må betraktes som en menneskerett og ikke et velferdsgode.
Helsepersonellet jobber som frivillige på senteret. Lege Nils Johnsen har vært der fra begynnelsen: – Vi startet opp bak en container i en bakgård på Bjølsen. Vi var redde for de signalene som kom fra politikerne. Vår nåværende statsminister truet med at dersom de papirløse møtte opp på senteret, skulle de bli arrestert. Heldigvis kom hennes partifelle oss til unnsetning – vår nåværende helseministeren beroliget oss med at ingen behøvde å være redde, det er lov å gi hjelp i Norge!
Kun rett på øyeblikkelig hjelp
Helsesenteret gjør det de kan ut fra begrensede budsjetter for å hjelpe syke papirløse. De fleste pasientene er i alderen 20-40 år, men også barn og eldre kommer til senteret. 153 av de til sammen 4820 pasientene over tiårsperioden har vært barn. Pasientene kommer dit med de samme sykdommene og plagene som rammer resten av befolkningen.
La oss få være helsepersonell, og overlate håndheving av innvandringspolitikk til andre.
Appell fra Den norske legeforening: og Norsk Sykepleierforening og Norsk Psykologforening
Ifølge norsk lov har de papirløse kun rett på øyeblikkelig hjelp, ikke langvarig pleie og behandling. Dette gjelder også ved kroniske og alvorlige sykdommer. For Helsesenteret blir dette et dilemma: Hvem skal betale for det dyre insulinet som hindrer en sykehusinnleggelse, hvor skal pasienten bo etter en cellegift-kur?
Plikt til å hjelpe
– Helse til alle bør være et offentlig ansvar. Senteret må legges ned. Det er vår plikt å hjelpe syke mennesker, sa Sturla Stålsett, professor ved Menighetsfakultetet. – Ved å ivareta menneskeverdet i andre, ivaretar vi menneskeligheten i oss selv.
– Vi vil ikke snakke om innvandringspolitikk, vi vil snakke om helse og helsepolitikk, sa Johannes Heggland fra Kirkens Bymisjon som også ga uttrykk for at han håper senteret slipper et 20-årsjubileum. – Politikerne er redde for at offentlig adgang til helsetjenester for de papirløse vil føre til helseturisme. Det finnes ikke noe forskningsmessig belegg for at denne frykten er reell – så legg nå den debatten død en gang for alle, oppfordret han.
– Jeg vil ikke at staten skal ta over hele ansvaret
James Stove Lorentzen fra Oslo Høyre var den eneste som tok til ordet for et langt liv for jubilanten: – Jeg vil ikke at staten
skal drive 100 prosent helsetjeneste til alle. Høyre støtter Helsetjenesten for papirløse migranter og jeg ser gjerne at Helsesenteret fortsetter sin virksomhet i mange år fremover. Grunnen til at vi har en god helse- og sosialtjeneste i Norge er nettopp landets store ideelle sektor og de mange frivillige.
– Menneskers helse må settes foran innvandringshensyn og økonomiske hensyn. Vi er alle mennesker, sa Johannes Heggland. – Det blir en helt meningsløs form for regelrytteri dersom man skal vente til pasienter med kroniske sykdommer døende før de får hjelp.
