Slitsomt å vokte sin søsters seksualitet

Rapporten heter «Mellom makt og avmakt» og er skrevet av Anja Bredal, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hun har utført en liten kvalitativ studie om hvordan unge innvandrermenn blir berørt av tvang, vold og kontroll i typisk patriarkalske familier. Det skriver Kilden, informasjonssenter for kjønnsforskning.

Bredal understreker at hun snakker om familier og ikke grupper, og en oppvekstssituasjon som er kompleks og komplisert.

– Flere av dem jeg snakket med var utsatt for alvorlig konflikt, manglende anerkjennelse og tvang, sier Bredal.

Noe av det jeg hun syntes var mest fascinerende å oppdage, og som samtidig kanskje er noe av det mest problematiske, er hvordan noen gutter oppdras til å frykte kvinner.

– I flere av historiene er det noen som har lært guttene at jenter her er ’dårlige’ og svikefulle. De kan gå fra deg, og de er kravstore.

”Jenter her” refererer til jenter fra opprinnelseslandet som er oppvokst i Norge. Flere av informantene vil gifte seg med en jomfru fra hjemlandet.

– Det er lett å bli provosert av slik snakk om kvinner, men det oppdages en grunnleggende usikkerhet hos disse unge mennene. Når ’jenter her’ beskrives som kravstore kvinner som vil skille seg hvis de ikke får det som de vil, sier det også noe om avmakt, sier Bredal

– Det at de vil ha en ren kone, vitner om behov for makt til å definere kvinner. Men det som også er interessant her er at  kvinnene har krav og kan stille krav. Og det er lettere å få skilsmisse for mange, om de velger ektefelle selv, da er det større risiko for at det kan bli slutt.

– Men om de gifter seg arrangert, er det vanskeligere å bli dumpet. Det som på den annen side kan skje da, er at de blir tvunget til å bli i et ekteskap de ikke vil være i, sier Bredal.

Bredal forteller at guttene oppfatning av kvinner er i tråd med at de er redd for å bli dumpet. Hun mener at jentene også har fått makt noe som virker skremmende.

– Moren spiller en rolle når gutten skal velge ektemake, hun kan gjøre ham usikker ved å forteller om de svikefulle og kravstore jentene, sier Bredal.

Hun forteller at moren fungerer som veileder når gutten skal velge ektemake.

Bredal har lenge jobbet med forskning på det innvandrere, det hun føler er vanskelig og utfordrende, er å skrive nyansert om temaet uten å forsterke negative oppfatninger og stereotyper. Hun mener saker som angår innvandrere brukes unyansert i visse debatter.

Et annet funn Bredal har gjort, er at stort sett alle ’jenter her’ fremstilles som dårlige. Bortsett fra guttenes søstre.

Guttenes og deres familiers omdømme er avhengig av at søsteren oppfører seg ordentlig. Derfor må de insistere på at søstrene er skikkelige, og brødre kan bli pålagt eller selv ta initiativ til å passe på søsteren sin.

– Det kan være slitsomt for guttene å definere sin søsters seksualitet, de må passe på om det fører til at deres egen definisjon kan bli neglisjert. Det er tungt for mange, og de kan føles seg fanget av å måtte vokte sin søster, forteller Bredal.

– Mange gutter kan også føle seg alene og ensomme når du utsettes for press og tvang, sier hun.

– Tvangsekteskap er et særlig problematisk stikkord når det gjelder å få gutter i tale. Det har blitt et jentetema, og det er viktig for disse guttene å ikke bli assosiert med jenters problemer.
 

Bredal er opptatt av å nyansere bildet av guttene som privilegerte. Gutters posisjon i sterkt patriarkalske familier er kompleks, noe som kommer tydelig frem i rapporten. De er overordnet som kjønn og underordnet i kraft av sin alder.

Guttene har innflytelse så lenge de går inn i den tradisjonelle gutterollen, men bryter de ut av den, kan de bli utsatt for like mye press og begrensninger som sine søstre.

De fleste av de 29 guttene og unge mennene Bredal snakket med, har vokst opp i klassisk patriarkalske hjem, der familiens ære er basert på barns lydighet og kvinners dydighet. De har alle bakgrunn fra land som forbindes med tvangsekteskap.