Foto: Alejandro Decap
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Ny forskning viste ifjor at familier med innvandrerbakgrunn oftere enn andre møter et aksjons-, og etterforskningsorientert barnevern. Ifølge rapporten er det er også store variasjoner i hvordan barnevernet vurderer bekymringsmeldinger og gjennomfører undersøkelser. Rapporten viste videre at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i bekymringsmeldingene om mulig vold.
Nå har også Barneombudet utgitt en rapport som har fått tittelen «De tror vi er shitkids». Her har Barneombudet snakket med 39 ungdommer som bor eller har bodd på institusjon, gått gjennom 77 barnevernssaker og besøkt 17 institusjoner.
Lite fokus på minoritetsbarn
Tidligere lokalpolitiker i Ap, Elvis Chi Nwosu, mener rapporten har for lite minoritetsfokus.
– Til tross for at barn og ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn i dag er overrepresentert i barnevernsinstitusjoner mangler rapporten kultursensitiv perspektiv og vurderinger. Barneverninstitusjoner har også som oppgave å bidra til at barn og unge gjenkjenner foreldrenes verdier og holdninger og kan føle stolthet i forhold til sin bakgrunn og til hvem hun/han er, noe som sjelden blir ivaretatt godt nok.
Han reagerer også at ombudet er mer opptatt av å forby mannlig omskjæring enn å ivareta minoritetsbarnas rettsikkerhet i møte med barnevernet som er mye større problem.
– Jeg tenker at barneombudets engasjement om mannlig omskjæring er et populistisk utspill om et marginale problem. Som tidligere tingrettsdommer bør ombudet heller se på dommene fra EMD mot Norge i barnevernssaker, sier han.
Viktig med kulturell egenart
Nwosu har over 18 års erfaring med flerkulturelle spørsmål i barnevernet som fagkonsulent i Oslo kommune, fra Barne- og familieetaten med bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger og som leder av ulike metodeutviklingstiltak i barnevernet.
Han viser til at oppdragelse i forhold til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn støttes av FNs konvensjon om barnets rettigheter.
– Det er viktig at innvandrerbarn i barnevernsinstitusjoner gis en langsiktig omsorgsløsning som bevarer kulturell egenart, utvikler selvstendighet og hjelper den unge til å utvikle sine muligheter i Norge. Vi må ha et ressursorientert perspektiv som tar utgangspunkt i hva de unge kan i stedet for hva de ikke kan. At barn og unge kan reise seg og gå videre, selv om de har vært utsatt for omsorgssvikt, krigsopplevelser eller andre belastninger.
Norges omdømme ødelegges
Nwosu sier det er skremmende at manglende rettssikkerhet og kultursensitivitet i barnevernet er i ferd med å ødelegge Norges omdømme internasjonalt.
– Rapporten gjentar det som er blitt skrevet av andre instanser. Er barneombudet i tvil er det bare å ta kontakt eller lese arbeidsheftene fra Forandringsfabrikken hvor barnevernsbarn kommer med en del råd.
Kommet med generelle betraktininger
Seniorrådgiver Anders Prytz Cameron i Barneombudet sier til Utrop at man ikke har tatt for seg minoriteter spesielt i rapporten.
– Vi har i denne rapporten tatt for oss barn og unge som bor på barnevernsinstitusjoner under ett. Vi er likevel godt kjent med problemstillingen. I rapporten viser vi til at mange familier i barnevernet har minoritetsbakgrunn, og vi stiller spørsmål ved om hjelpetiltakene er godt nok tilpasset deres behov og kulturelle bakgrunn.
– Nwosu snakker mener ombudet har vært mer opptatt av mannlig omskjæring. Han bruker av ordet “populistisk”. Hva tenker dere om en slik beskrivelse?
– Omskjæring av guttebarn er ikke en del av rapporten om barn som bor på barnevernsinstitusjon. Den problemstillingen har vi heller ikke jobbet med på flere år. Det vil si at nåværende barneombud Inga Bejer Engh ikke har uttalt seg om tematikken.
