Foto: Claudio Castello
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
Statsråden fikk se og delta på utstillingene “Typisk dem” og “Lytt til oss” og et møte for å diskutere tiltak rettet mot utsatt ungdom i Oslo øst.
– Her blir man utfordret på hva som er fordommer, samtidig som man også får et innblikk i hvordan man kan bryte ned de samme fordommene, sier han til Utrop og beskriver utstillingen som gripende.
Utstillingen ved Interkulturelt Museum (IKM) er et resultat av et lengre samarbeid mellom museet og SID, som også har inkludert en rekke arrangementer og aktiviteter for ungdom i nærmiljøet. Samarbeidet mellom IKM og SiD for øvrig også et godt eksempel på hvordan ungdom kan engasjeres og aktiviseres i lokale tilbud.
– Guttene jeg pratet med gjør en svært viktig oppgave for lokalsamfunnet sitt, og har en god dialog med både jevnaldrende og yngre i nærmiljøet. Som integrerings- og kunnskapsminister gleder det meg at tiltaket de gjør også har fokus på utdanning. Får vi flere til å fullføre videregående skole, så motarbeider vi utenforskap.
– Hva tenker du om SIDs dialogstrategi, spesielt med tanke på den siste tids utvikling og debatt om vold i Oslo øst?
– Gjennom integreringspolitikken kan vi bidra til at flere lærer språket, får kvalifikasjoner og kan både studere og komme ute i jobb. Men det er ingen tvil om at dialogfokuset til SID ofte kan være ganske avgjørende for å få ungdommene som i dag motarbeider hverandre på rett spor.
Viktig signal med besøk
Khalid Abdi og Zakaria Rashid er begge engasjerte SID-medarbeidere, og tar henholdsvis bachelor i lektorutdanning på universitetet og IKT-fagbrev.
Begge syntes det var viktig å få med integreringsministeren på utstilling.
– Vi hadde i sikte å få med han på et møte, og hadde ventet i lang tid på besøket. Så det var jo hyggelig å få ham med hit, og få anledningen til å ta en prat med ham om det som skjer her på Oslo øst, sier Abdi til Utrop.
– For oss er det stort og viktig at han som integreringsminister kommer hit og får høre om ting som bekymrer oss, sier Rashid.
Egentlig er ikke avstanden så store mellom politikere og vanlige folk, sier de to seg enige i.
– Vi har jo også hatt møter med tidligere integreringsminister Sylvi Listhaug.
Grasrot-innsats
Overfor Sanner var det viktig å få frem hva SID jobber med på grasrotnivå.
– Som statsråd jobber på et annet vis enn det vi gjør, med statistikk og planlegging. Vi bor i området, og kan dele med han vår kunnskap basert på hva som faktisk foregår i nærmiljøet, sier Abdi.
Utstillingene har som hovedpoeng i å vise frem hvordan ungdommene på steder som Grønland, og andre innvandrertette bydeler på Oslo øst, føler seg feilfremstilt.
Spesielt nevner han pub-saken på Tøyen, en voldsepisode omtalt i pressen, hvor unge med flerkulturell familiebakgrunn ble omtalt som om de skulle ha gått løs på en pub og gjestene på puben. Etter lang tid kom det en oppklaring, også i pressen, om at guttene hadde begått vold i selvforsvar og for å redde ut en av vennene som hadde blitt presset inn i puben, og mishandlet av flere gjester.
– Ungdommene føler seg ikke hørt av storsamfunnet, og føler ofte en “oss mot dem”-mentalitet som går på hvordan de fremstilles, blant annet i mediene. At man blir omtalt og ikke snakket med. Gjennom utstillingen viser vi blant annet hvordan en vennegjeng ble feilfremstilt i mediene etter en voldssak, og hvordan de til slutt gikk til PFU-sak mot avisen som hadde kommet med feilomtalen av vennegjengen, legger han til.
Fordommer og kategorisering
Gazi Özcan, avdelingsleder i Interkulturelt museum, var oppmerksom på rollene fordommer spiller når han fikk i gang “Typisk dem”.
– Omtalen av ungdommer med utenlandsk familiebakgrunn er preget av dette når man bruker begreper som “minoritetsungdom”, som i pub-saken på Tøyen. Vi snakker om folk som er født og oppvokst i Norge, og ser på seg som norske. Når du behandler folk som en gruppe så handler det om fordommer og kategorisering, sier han til Utrop.
– Kunne en mer individrettet omtalemåte vært løsningen?
– Så klart. Når man lager en størrelse er det mange som faller inn i den størrelsen som egentlig ikke hører inn under denne, påpeker han.
Når det i visse områder i Oslo også bor et flertall med familiebakgrunn utenfor Norge, blir også “minoritet” som begrep nokså uriktig.
– Når vi jobber med fordommer så er dette en viktig tanke, at kategoriseringer ofte blir feil. Og at man også tillegger egenskaper ved slike. Når man sier at folk i den og den gruppen ikke jobber, at de slåss og at de ikke gjør sitt for fellesskapet, det er da det blir problematisk. Når man kun ser på kultur eller bakgrunn, og ikke andre faktorer som det sosialt-kulturelle, som bosted, som jobbsituasjon, som foreldrenes og familienes økonomi.
