Foto: Monica Bjermeland/HL-senteret
Senteret er ansvarlig for den offisielle nasjonale markeringen på Akershuskaia i Oslo 27. januar, går det frem via en pressemelding.
– Jeg vil oppfordre folk til å komme seg ut og ta del i en minnemarkering i nærheten av der de bor. Det er viktig at vi viser vår sympati og solidaritet med ofrene for det grufulle overgrepet Holocaust var, og deres etterkommere, sier direktør Guri Hjeltnes ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
Holocaustdagen i år markerer 75-årsjubileum for den sovjetiske Røde Armés befrielse av 7 000 tilbakevendte og overlevende fanger i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i det tyskokkuperte Polen.
– Er mer enn minnemarkering
Frigjøringen av dette leirkomplekset som sto sentralt i gjennomføringen av nazistenes plan om «den endelige løsning», tilintetgjøringen av Europas jøder, vil bli markert verden over.
– For meg er 27. januar mer enn en minnemarkering. Det er en internasjonal erkjennelse av at Holocaust ikke bare er en fortelling om grusomhet, men en grusom virkelighet som drepte millioner av uskyldige mennesker, sier Mona Levin som etter minnemarkeringen samtaler med tre generasjoner jøder i Norge på Akershus festning.
Handler om å utvikle empati
Claudia Lenz, professor II ved HL-senteret, og ekspert på forebygging av rasisme og antisemittisme, mener markeringen handler om å utvikle empati.
– Under en minnemarkering opplever vi at fortidens traumer ikke bare tilhører fortiden, men at de betyr noe for vår egen tid og for framtiden. Ved å berøre hjertet og hodet handler minnemarkeringen 27. januar om å utvikle empati med ofre for raseideologien og ansvarsfølelse for at slikt tankegods må motarbeides i dagens samfunn.
– Som tros- og livssynssamfunn skylder vi ofrene for Holocaust og det menneskelige i oss selv aldri å glemme og å lære av den dyrekjøpte erfaringen at umenneskeliggjøring av den eller «de andre» i ytterste konsekvens kan ende i folkemord og barbari, sier Bente Sandvig, styreleder ved HL-senteret.
