Foto: Henrik Kreilisheim
- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
(Red.anm: Artikkelen er skrevet før terroren i Oslo)
Kristen norskafrikaner: – Lukket og sær koseklubb for menn som er opptatt av ritualer
Frimurerordenen: – Vi vil gjerne ha flere innvandrere som medlemmer
Frimurerordenen er omgitt av et slør av mystikk og hemmeligholdelse. Riktignok avslørte et tidligere medlem at folk legges i likkister som blir båret rundt i losjen i rituelle seremonier, i en bok som ble utgitt for et par år siden. Men ellers holder det mannlige hierarkiske fellesskapet kortene tett til brystet om hva som foregår bak de lukkede losjedørene rundt omkring i landet.
Dårlige holdninger
Roger Aase var en av lederne i Frimurerlosjen i Trondheim da han brøt med det livslange brorskapet og bestemte seg for å skrive bok. Han forteller om frimurere som ga uttrykk for at losjen var et bra sted å være, fordi det ikke var innvandrere der.
– Dette er nok holdningen blant mange frimurere. Man er ikke særlig glad i innvandrere. Mange medlemmer sympatiserer med Fremskrittspartiet, sier han.
I løpet av sine 15 år som frimurer så han aldri en mørkhudet på noen møter eller sammenkomster i losjen.
Man er ikke særlig glad i innvandrere. Mange medlemmer sympatiserer med Fremskrittspartiet.
Går i arv
Bare menn kan bli medlem i Frimurerordenen. Det kreves også at man er kristen, har fylt 24 år og har plettfri vandel. Tidligere var det mest menn fra spesielle yrkesgrupper og de øvre sosiale lag i samfunnet som ble frimurere. I dag er alle yrkesgrupper og samfunnslag representert. Frimureriet gikk i tidligere tider ofte i arv fra far til sønn. For å bli frimurer var det nødvendig å kjenne to frimurere som kunne være faddere og foreslå ens kandidatur. Nå har det blitt mulig å søke om medlemskap på nettet. Da oppnevnes faddere og man gjennomgår grundige intervjuer for å avdekke om vedkommende er skikket til å bli medlem.
Ukjent fenomen
Det er vanskelig å få et nøyaktig tall på hvor mange flerkulturelle som er frimurere. Frimurerordenen innrømmer at det ikke er mange, men har ingen oversikt over antallet. En kikk på medlemslistene bekrefter at det ikke er mange med ikke-vestlig-klingende fornavn og etternavn.
Utrop har vært i kontakt med ledere for flere kristne, afrikanske menigheter i Norge. Felles for dem vi har snakket med er at de ikke kjenner til frimureriet. I mange afrikanske land finnes ikke frimurere. Victor Calvert i organisasjonen Kristent interkulturelt arbeid sier humoristisk at frimurerne, i motsetning til Jehovas vitner, ikke står på gatehjørner og forsøker å kapre folk.
Ikke attraktivt
Han er selv aktiv kristen, men har ikke noe ønske om å bli frimurer.
– Jeg har verken tid eller interesse. Det er uklart for meg hva de står for, og fellesskap kan jeg få andre steder, sier Calvert, som opprinnelig kommer fra Sør-Afrika.
Han tror heller ikke frimureriet virker særlig attraktivt på innvandrere.
– Innvandrere har nok med å integrere seg og forholde seg til det norske samfunnet. Det er heller ikke sikkert at innvandrere er ønsket som frimurere, sier han.
Han ser på frimurere som en lukket og sær koseklubb for menn som er opptatt av ritualer.
– Som kristen vil jeg si at dette ikke har så mye med kristendom å gjøre. Kristne vil nå ut med budskapet sitt til alle, det ønsker ikke frimurerne.
Avslo møte
Utrop forsøkte å få til et møte mellom Victor Calvert og en representant for Den norske frimurerordenen, men frimurerne avslo dette. Pressesjef Helge Qvigstad henviser Calvert til å lese om frimurerne på internett og deretter søke om medlemskap dersom han ønsker å bli frimurer.
Dag Schilling i frimurerordenen sier de gjerne skulle hatt flere ikke-vestlige medlemmer.
– Alle mennesker har sin verdi, uttaler han.
Ifølge Schilling finnes det ingen stengsler for flerkulturelle som ønsker å blir frimurere.
Kritikken fra Roger Aase om grumsete holdninger blant losjebrødrene ønsker han ikke å kommentere.
Om Frimurerne
– En sammenslutning av menn fra ulike samfunnslag og yrker
– Hviler på kristen grunn og arbeider for å fremme sine medlemmers personlighetsutvikling
– Er upolitisk
– 19.000 medlemmer fordelt på 115 losjer og broderforeninger over hele landet
– Hvert medlem innvies. Medlemmene deltar så på møter og seremonier og blir en del av brorskapet. Etterhvert får man mulighet til å stige i gradene. Alle seremonier er hemmelige.
– Det spekuleres i om medlemskap benyttes som “springbrett” i næringslivet og på andre viktige samfunnsarenaer. Frimurerordenens lover forbyr medlemmene å favorisere hverandre eller å henvise til sitt medlemskap for å oppnå fordeler.
Kilder: Den norske frimurerorden og Wikipedia
