Har du et eksotisk, ikke-etnisk norsk navn, kan det være til hinder når du søker arbeid innenfor ingeniørbransjen, skriver NITO Refleks.
Latest posts by Uzma Rana (see all)
- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
– Ikke utdann dere til ingeniør eller sivilingeniør. Næringslivet vil ikke ha dere likevel, sier ungdom med minoritetsbakgrunn NITO Refleks har snakket med.
Etter bachelorstudium i ingeniørfag og bygg, var “Ahmed” klar for en spennende jobb i markedet som synes umettelig i sin etterspørsel etter ingeniører. Han var ferdig utdannet for ti år siden, men har ikke lyktes med å få fast jobb. Veien fram har vært tung og vanskelig, og han er bitter på en utdanning som ikke førte til et godt arbeidsliv, men til sykdom og isolasjon bak tette gardiner i en av Oslos nabokommuner.
– Ikke bli ingeniør!
– Selv om jeg er født og oppvokst i Norge og snakker bra norsk, har dørene vært stengt, sier ”Ahmed”, som ikke vil stå fram under eget navn.
Han ønsker å advare andre med minoritetsbakgrunn om å utdanne seg til ingeniør eller sivilingeniør. Næringslivet vil ikke ha dere likevel, sier han.
Følelsen kan stemme
Petter Odlang er utbyggingssjef i selskapet Sørenga Utvikling KS. Han har ansvar for alle entreprenørkontrakter, og har vært 35 år i byggebransjen. I løpet av sin tid har han ansatt mange ingeniører. At minoritetsbakgrunn er et hinder for å få seg jobb, tror han stemmer, rent følelsesmessig.
– Jeg har ikke noen tall på dette, og kan ikke vise til undersøkelser. Men det er en følelse jeg har, sier Odlang til NITO Refleks.
For det er få med minoritetsbakgrunn som kommer så langt som til førstegangsintervju.
– Når en kandidat først kommer til intervju, er det ikke karakterene som avgjør. Da er det evnen til å selge seg selv og det de driver med som gjelder, sier han.
