Foto: Pixaby
- Sammen for Palestina - 21.11.2024
- Utrops utgave 45 – 2024 er ute nå! - 21.11.2024
- Forside av utgave 45-2024 - 21.11.2024
De fleste barnehager kartlegger barnas språk når foreldre eller personalet mener det er behov for det, mens om lag 30 prosent av barnehagestyrerne oppgir at de kartlegger norskkunnskapene til alle barn i barnehagen. Det viser rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2019, som er utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
– Det er veldig bra at barnehagene jobber grundig og systematisk med å støtte og utvikle barnas språk. Når et barn sliter med å forstå språket blir det vanskelig å få venner og å føle seg trygg og lære, understreker Skei Grande.
I de barnehagene som kartlegger barnas språk, brukes resultatene vanligvis til informasjon og samtaler med foreldrene, i tillegg til å finne ut hvilke barn som trenger ekstra oppfølging før skolestart. Nesten alle barnehagestyrere oppgir at de har spesielle tiltak eller aktiviteter for å stimulere og utvikle språket til barn med særskilte behov.
Plikt til å vurdere norskkunnskaper fra 2021
I stortingsmeldingen Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO er et av tiltakene å innføre en plikt for kommunene til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Tiltaket er en oppfølging av Granavolden-plattformen.
– Etter planen skal et verktøy for kartlegging av barns norskkunnskaper være ferdig våren 2021, og regjeringen tar sikte på at kommunens plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart skal gjelde fra skolestart høsten 2021, sier Skei Grande.
Kommunen må på bakgrunn av vurderingen se på hvilke barn som kan ha behov for at norskkunnskapene deres kartlegges nærmere. Kommunen får ansvaret for at det settes inn tiltak for de barna som trenger ekstra støtte.
