Feil fokus: Ifølge en fersk undersøkelse skriver media stort sett negativt om innvandrere. Basse Mushe mener noe må gjøres for å styrke journalistenes flerkulturelle kompetanse. Foto: Jesica Allande
Mange innvandrere sender penger til opprinnelseslandet. Fram til 2001 kunne man få skattefradrag for dette. – Norsk-somaliere sender penger til familie og venner som sårt trenger støtte. Staten bør se verdien av dette og gjeninnføre skattefradrag, mener Bashe Musse (Ap).
Bashe Musse er medlem i bystyret for Oslo Arbeiderparti. Han forteller at det tidligere var mulig å få forsørgerfradrag på hjemsending av penger, men at dette fradraget ble fjernet i 2001.
– Dette er veldig leit, mange somaliske skattebetalere er rammet av dette. De sender penger hjem til familie og venner som sårt trenger støtte fordi de er rammet av uroligheter, naturkatastrofer og sult. Pengene blir brukt til alt fra medisin, mat og utdanning, sier Musse.
Han mener at et skattefradrag på hjemsending av penger hadde gjort hverdagen til mange samfunnsborgere i Oslo lettere.
– Skattefradrag på hjemsending av penger hadde hjulpet mange familier og barn som lever nær fattigdomgrensen i Oslo, sier Musse.
Noe Musse mener er problematisk er at det er vanskelig å dokumentere at en sender penger til hjemlandet på grunn av dårlig infrastruktur og betalingssystem. Med andre ord er det vanskelig å dokumentere overføringer.
Mer enn u-hjelpen
– Det samlede beløp som sendes fra immigranter og til hjemlandet er langt større enn de samlede bistandsoverføringene, sier Jørgen Carling, forsker i Institutt for fredsforskning (Prio).
Men det at migranter sender penger til opphavsland, betyr ikke nødvendigvis at de bidrar med oppbygging av landet. Det er varierende hva pengene blir brukt til.
– Det er vanskelig å vurdere utviklingseffekten av de to pengestrømmene opp mot hverandre, siden pengene brukes på så forskjellige måter. Om en familie i et fattig land kjøper en tv, påvirker ikke det utviklingen i landet. Men om de bygger et hus, eller skaper en business som skaper arbeidsplasser, er det et klart positivt bidrag, sier Carling.
– Hva mener du om skattefradrag for innvandreres pengeoverføringer til sine opphavsland?
Innvandrere sender penger til hjemlandet, denne pengehjelpen utjevner økonomisk.
På verdensbasis sendte innvandrere 100 milliarder dollar, i overkant av 600 milliarder norske kroner i dagens kurs, til sine hjemland.
Foto : Flickr
Skattefradrag på hjemsending av penger hadde hjulpet mange familier og barn som lever nær fattigdomgrensen i Oslo.
– Jeg mener det kan by på problemer fordi det ikke er mulig å kontrollere hvor pengene ender og hva det blir brukt til. Det blir vanskelig for norske myndigheter å vite det. Organisasjoner som Norges Røde Kors og UNICEF blir strengt kontrollert og har strenge beregninger av hvordan pengegaver brukes, sier Carling.
Carling mener det er problematisk om skattefradraget på hjemsending av penger skal være begrunnet på humanitært grunnlag.
– Da må man heller se på om flere organisasjoner som innvandrere ønsker å gi penger til kan innlemmes i ordningen med skattefradrag, avslutter Carling.
Politikere vurderer ikke
– Det er spørsmål som vi ikke har drøftet noe særlig. Men vi vet at å sende penger slik betyr mye og fører til økonomisk utjevning i verden, sier Helge Solum Larsen, nestleder for Venstre og bystyrerepresentant i Stavanger.
Larsen mener det vil bli vanskelig og få gjennom skattefradrag på overføring av penger til hjemlandet. Det største hinderet er at det blir vanskelig å finne noen vanntett metode for å kontrollere om pengene blir sendt dit det skal.
Han innrømmer likevel at overføringer fra innvandrere til hjemlandet er viktige.
– De fleste tenker seg at u-hjelp har størst betydning. Men penger gitt direkte til næringsliv som investering bidrar mest positivt til økning i lokal økonomi, mener Larsen.
– Hawala, et betalingssystem som fungerer
Hawala er et uformelt system for pengeoverføring mellom land og brukes særlig i muslimske land med dårlig eller ikke-fungerende banksystem. Finansdepartementet har regulert adgang til å tilby betalingstjenester med “hawala”-virksomhet.
– I lov 4. juni 2010 nr. 20 om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover, blant annet fastsatt enklere regler for, og lempeligere krav til, begrenset pengeoverføringsvirksomhet, for dermed å legge bedre til rette for uformelle verdioverføringssystemer som «hawala»-virksomhet og lignende, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.
– «Hawala» gir personer bosatt i Norge, mulighet til å sende penger hjem til familie som bor i deler av verden som ikke har et fungerende banksystem. Dette er et særdeles viktig bidrag til den lokale økonomien i mange fattige land. Slik sett har det lenge vært et politisk ønske å kunne legge til rette for regulerte og lovlige alternativer for slik pengeoverføring. Jeg er svært glad vi nå får dette på plass, sier finansminister Sigbjørn Johnsen, også dette i en pressemelding.
Regjeringen skriver på sine hjemmesider at de er opptatt av at også foretak som drives etter de enklere reglene underlegges effektivt og reelt tilsyn, blant annet for å sikre at foretakene ikke medvirker til hvitvasking og terrorfinansiering.
De som driver etter de enklere reglene underlegges regnskaps- og revisjonsplikt, hvitvaskingsreglene og fullt tilsyn fra Finanstilsynet.
FAKTA:
Pengeoverføringer
De største pengestrømmene går fra USA til Mexico. Ifølge en rapport ble det i 2000 sendt 7,1 milliarder dollar over Mexico-grensen. Fra Saudi Arabia til India går det 3.6 milliarder dollar årlig, mens det fra Norge sendes cirka fem milliarder kroner i løpet av et år. Ifølge SSB sender hver tredje ikke-vestlige innvandrer i Norge penger hjem reglemessig. Tamiler og vietnamesere er de gruppene som sender mest. Hawala-systemet
Hawala (arabisk for «fullmakt», se aval) er betegnelsen for en metode eller et system for overføring av verdier og/eller betalingsformidling mellom ulike land.
Systemet brukes oftest hvor betalingsmottakerne bor i land som ikke har et normalt fungerende bankvesen eller hvor innførsel av valuta av andre grunner er forbundet med problemer, for eksempel Somalia. Hawalasystemet har i stor utstrekning vært brukt av emigranter fra slike land (typisk fremmedarbeidere, flyktninger, asylsøkere o.l.) for å overføre penger til familiemedlemmer i hjemlandet.
Det organiseres gjerne ved at penger innbetales til en betrodd person (innsamler) i landet hvor betaleren oppholder seg. Innsamleren har kontakt over telefon, telefax eller epost med en hawala-sentral/kontor i mottakerlandet som bemyndiges til å utbetale tilsvarende hva innsamleren har mottatt i en gangbar valuta til oppgitte mottakere.
