Foto: Eva Alnes Holte
Han var til stede da Kompetansebehovsutvalget presenterte sin tredje rapport siden 2017. Utvalget har fått i oppgave å finne ut hva slags kompetanse Norge trenger nasjonalt og regionalt i årene fremover. Arbeidet har blitt ledet av Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.
Trenger også flere innen helse og omsorg
– Endringer i teknologi, klima og befolkning fører til nye kompetansebehov, sier professor Holden. I rapporten Fremtidige kompetansebehov III leser vi at nye teknologiske trender endrer produksjons- og arbeidsmåtene våre. Jobber blir borte, nye kommer til. Klimaendringer og det grønne skiftet kan også føre til at noen arbeidstakere må bytte jobb og vil bli stilt overfor andre krav til kompetanse. Norges befolkning blir stadig eldre og befolkningen jobber lenger. Flere eldre vil også føre til at vi trenger mer arbeidskraft innen helse og omsorg. Dette blir en utfordring ute i distriktene hvor det allerede nå er vanskelig å få tak i helsepersonell fordi bygdas unge søker inn mot byene.
Vet for lite om innvandrerne
Omtrent hver femte person i Norge i alderen 20-66 år er innvandrer. Innvandrere tilfører ifølge rapporten betydelige ressurser til det norske arbeidsmarkedet, men det er også mange innvandrere som har behov for bedre kompetanse, mer kunnskap til norsk arbeidsliv og bedre norskkunnskaper.
“Vi vet for lite om både inn- og utvandrernes kompetanse”, skriver Kompetansebehovsutvalget. Arbeidsinnvandring er nesten ikke nevnt i denne tredje rapport, men Holden sier til Utrop at arbeidsinnvandringen ikke har så stor betydning når det gjelder å fylle behovet for kompetanse. – Ofte blir ikke utdanningen deres fra hjemlandet godkjent i Norge, sier han. Aasheim sier at mangel på norskkunnskaper er et stort hinder for deltakelse i det norske arbeidslivet og at dette er noe han vil jobbe videre med sammen med kunnskaps- og integreringsministeren.
Innvandrere tilfører betydelige ressurser til det norske samfunnet
“Arbeidsinnvandree som kommer til Norge fra EØS-området, trenger ikke å oppgi sin utdanning når de får personnummer og arbeidstillatelse. Vi vet derfor ikke hvor mange fagarbeidere med fagutdanning fra utlandet som jobber i Norge, bortseett fra innen helsefaget hvor det er behov for godkjenning av utenlandsk fagbrev for å kunne ha en del type jobber. ”
Arbeidslivet viktig læringsarena for innvandrere
“For personer som ikke har sin utdanning fra Norge, kan arbeidslivet være en viktig kilde til kunnskap om norske forhold og til å fylle kompetansehull som utenlandsk utdanning ikke dekker. I en tid der enstor del av den norske arbeidsstyrken består av innvandrere, kan altså arbeidslivet bli en enda viktigere læringsarena enn før”.
Yrkesfagene
Utvalget trakk frem at Norge særlig mangler arbeidskraft i sektorene informasjon og kommunikasjon, industri og helse- og sosialtjenester. Samtidig er det altfor få som både får tilbud om eller tar videreutdanning i yrkeslivet. Det er en økende erkjennelse av at ikke bare akademisk, men også yrkesfaglig kompetanse er viktig for å skape ny innovasjon.
– Norge kan ikke vinne på pris, vi er nødt til å være best og smartest skal vi ha en sjanse, sa statsråden.
– Vi må utdanne oss hele livet
Statsråd Aasheim beskriver et nytt arbeidsliv i årene som kommer: – Stadig flere må gå inn og ut av utdanningene. Arbeidstakerne må endre holdninger og være mer fleksible. Vi må gå bort fra et system hvor vi først utdanner oss og deretter jobber. Vi må jobbe og utdanne oss hele livet. Samtidig skal det ikke være slik at folk skal gå ut på dato. Flere skal få plass i arbeidslivet og flere skal kunne stå lenge i jobb.
Forsknings- og høyere utdanningsministeren sier han har store forventninger til at universitetene og høyskolene vil omstille seg for å møte kompetansebehovet både til folk og bedrifter.
