Foto: Ingrid Hovda Storaas
Henteekteskap ser ikke ut til å virke negativt på yrkesaktiviteten til innvandrerkvinner.
Journalist i Utrop
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Såkalte henteekteskap, hvor borgere med minoritetsbakgrunn henter ektefelle i opprinnelseslandet, har vært mye diskutert i Norge de siste årene.
Nå viser ferske tall fra Institutt for Samfunnsforskning at opprinnelsesland ikke har noe å si for om kvinner med innvandrerforeldre deltar i arbeidslivet eller ikke. Studien som er utført i samarbeid med Fafo-forsker Jon Rogstad, er publisert i tidsskriftet “Søkelys på Arbeidslivet”.
– Vi antok i utgangspunktet at noen grupper kvinner som er barn av innvandrere og som gifter seg med en mann fra foreldrenes hjemland, vil være mindre yrkesaktive. Utgangspunktet for denne antakelsen er at menn som har vokst opp i ikke-vestlige land ikke har tatt til seg norske likestillingsidealer, og at dette vil påvirke konas yrkesaktivitet. Men det ser altså ikke slik ut, sier Idunn Brekke fra Institutt for Samfunnsforskning til forskning.no.
Handler mer om kvinners yrkesdeltagelse
Hva kan funnene som dere har gjort bety for debatten i de såkalte henteekteskapene?
– Jeg skal være forsiktig med å si det veldig sterkt, men det ser ikke ut til at denne typen ekteskap har noen negativ virkning på kvinnenes yrkesaktivitet.
Brekke viser til at denne diskusjonen har handlet om langt mer enn minoritetskvinners deltakelse i arbeidslivet.
– Undersøkelsen vår gir ikke grunnlag for å si at henteekteskap er noe politikerne trenger å tenke på, sier Brekke til forskning.no.
