Dette er målet med Introduksjonsloven som Stortinget vedtok i vår. Loven gir alle bosatte flyktninger drøye 100.000 kroner i året for å delta i et introduksjonsprogram.
Hele tanken bak loven er at flyktningene i stedet for å gå på sosialhjelp i fem år, skal ut i arbeidslivet etter 1 til 2 år.
Et tjuetall kommuner har allerede deltatt i et prøveprosjekt, som FAFO har evaluert. Tilbakemeldingen fra både brukere og kommuner har vært positiv.
Det er snakk om introduksjonsprogram som går fra 1 til 2 år. I løpet av seks timer daglig skal flyktningene få norskopplæring, undervisning i samfunn og kulturforståelse, drive arbeidstrening og være med på bedriftsbesøk. Ved uteblivelse uten gyldig grunn, blir man trukket dag for dag, skriver NTB.
Kommunen får i dag 376.000 kroner per flyktning i integreringstilskudd. Dette beløpet skal dekke blant annet gratis bolig og barnehage over en periode på fem år.
– Det er ikke noe mer enn etniske nordmenn får. Vi sier flyktningene skal få like mye, men heller ikke noe mer, sier statssekretær Kristin Ørmen Johnsen ved Kommunal- og regionaldepartementet.
Kommunen trekker de 100.000 i introduksjonsstøtte fra integreringstilskuddet på 376.000 kroner. Får flyktningen jobb stanser utbetalingen og kommunen kan bli sittende med et “overskudd”.
– Vi er ute etter en ansvarliggjøring av flyktningene. Det kreves noe av dem. Av sosialhjelpmottakere kreves det ingenting, sier Ørmen Johnsen.
Også Frp stemte for loven som ble vedtatt 18. april.
