Foto: Doug Beckers
Norge har siden 2016 bidratt med rundt 200 millioner kroner til EUs fond for å bremse strømmen av flyktninger og migranter over Middelhavet (EUTF). Fondet har blant annet bevilget 430 millioner kroner til Libyas kystvakt, gjennom et prosjekt som ledes av Italia.
Amnesty International, Human Rights Watch, FNs ekspertgruppe og flere hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til den libyske kystvakten.
– Den libyske kystvakten bidrar til svært alvorlige brudd på menneskerettighetene. Ved å hindre mennesker i å ta seg fra Libya til Europa, fratar man dem også retten til å søke asyl, ifølge politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty til NTB.
– Det er forkastelig at Norge som nasjon bidrar til dette. Vi snakker om mennesker som ved hjelp av norske penger kan bli sendt inn i slaveri, seksuell vold og tortur, sier han til NTB.
– Jeg ber utenriksministeren svare på hvor mye lenger Norge har tenkt å sponse Libyas kystvakt, og om regjeringen er for denne behandlingen av flyktninger, sier han.
– Ethvert land har ansvar for å regulere aktiviteten på sine egne grenser, derfor må libysk kystvakt i stadig større grad ta ansvar for søk- og redningsaksjoner i Libyas territorielle farvann, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
Et av de ni prosjektene som EUs fond finansierer, består i opplæring av libysk kystvakt med sikte på en mer kompetent og profesjonell myndighetsutøvelse.
Hun erkjenner samtidig at det på grunn av den ustabile politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Libya er krevende å samarbeide med libyske myndigheter. Utenriksministeren understreker også at av tiltakene som EUs flergiverfond for Afrika støtter i Libya, går over halvparten til å beskytte og bistå migranter, flyktninger og internt fordrevne, mens en tredel går til å bistå lokalsamfunnene.
– De blir slått og utsatt for seksuell vold, utpressing og tvangsarbeid, slår de fast i sin siste årsrapport.
– De utsettes for bestialske menneskerettsbrudd som tortur og seksuelle overgrep i disse leirene. Dette er grundig dokumentert både av oss og andre. Ingen norsk eller europeisk politiker kan si at de ikke er kjent med dette, men likevel bidrar de til at det skjer, sier Ekeløve-Slydal i Amnesty.
– Det kan faktisk diskuteres i hvilken grad norske myndigheter via sitt bidrag til dette fondet kan anses som medskyldig i de overgrep disse menneskene utsettes for, fortsetter hun.
– Forholdene mange migranter i Libya lever under, er vanskelige og uverdige. Vi legger stor vekt på internasjonalt samarbeid for å bidra til at migrantenes grunnleggende rettigheter og sikkerhet ivaretas, sier Eriksen Søreide.
