Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Kifo og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns (STL) lanserte torsdag rapport om tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. Undersøkelsen har flere oppsiktsvekkende funn.
Undersøkelsen viser at tros- og livssynssamfunnene i Oslo generelt er utadvendte. Nesten alle svarer at de har hatt kontakt med ikke-religiøse samfunnsinstitusjoner eller organisasjoner, som lokale myndigheter og skoler. Mange (44 prosent) har også hatt kontakt med et tros- eller livssynssamfunn som tilhører en annen religion eller livssyn.
Ikke-kristne tros- og livssynssamfunn, deriblant muslimske, hadde langt oftere interreligiøse kontakter enn de kristne menighetene. Videre var det forholdsvis langt flere av Den norske kirkes menigheter som hadde slik kontakt, enn blant frikirkene. Kategorien «andre», som er tros- og livssynssamfunn som er verken kristne eller muslimske, kommer høyest ut når det gjelder kontakt med andre tros- og livssynssamfunn, ifølge rapporten.
Ikke-kristne best på samfunnskontakt
Undersøkelsen viser at muslimske menigheter er åpnere enn kristne frikirker. Ikke-kristne tros- og livssynssamfunnene har oftest slike kontakter. 71 prosent av de muslimske trossamfunnene og 85 prosent av de andre tros- og livssynssamfunnene har interreligiøse kontakter.
En tredjedel av samfunnene oppgir at de har en stilling hvor dialog- eller brobyggingsarbeid er del av arbeidsinstruksen, mens omlag halvparten av tros- og livssynssamfunnene opplyser at det er kun ledere som har kontakt utad til andre samfunn, går det frem i statistikken.
Utadvendte og samarbeidsvillige
Norsk-pakistanske Memoona Saleem fra menigheten World Islamic Mission er en av 14 ungdommer som tar kurs som “dialogpiloter” i regi av Teologisk faktultet på UiO.
– Kommunikasjon er en av nøklene for god dialog. For å bli forstått, må man forstå andre. Dette er noe som blir kontinuerlig gjentatt både i moskeen, skolen, andre arenaer og trosopplæringen, sier hun til Vårt Land.
Tidligere studier har vist at trossamfunn kan fungere som landingsplasser for innvandrere og dermed være integreringsfremmende. En bekymring har vært at migrantmenighetene kan bli seg selv nok, og at kontakten med storsamfunnet derfor blir begrenset. Undersøkelsen viser derimot at migrantmenighetene er mer utadvendte sammenlignet med utvalget i sin helhet.
Forskningssjef i KIFO, Ånund Brottveit, håper undersøkelsen kan bidra til å motvirke fordommer knyttet til norske muslimer.
– Undersøkelsen motsier noen myter som ikke har vært basert på undersøkelser eller empiri, og gir et helt annet kunnskapsgrunnlag enn man har hatt tidligere, sier han til Vårt Land.
Frikristne minst utadvendte
Kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke gir i størst grad uttrykk for teologisk dogmatisme. Undersøkelsen i Oslo viser at det er en sammenheng mellom teologisk dogmatisme og mindre utadvendthet.
Også blant de teologisk dogmatiske trossamfunnene er det en positiv interesse for STL, noe som kan tyde på at det er vilje til å samarbeide om andre formål enn å delta i tros- og livssynsdialog.
Ifølge rapporten scorer kristne trossamfunnene lavere på interreligiøs kontakt
enn de andre, og at det er tros- og livssynssamfunnene i kategorien «andre» som kommer ut høyest. Geografiske og matematiske faktorer gjør det vanskeligere for kristne trossamfunn å finne interreligiøse samtale- eller samarbeidspartnere i nærmiljøet sitt. Omvendt så kan dette også være en delforklaring til at et lite trossamfunn som Det Mosaiske Trossamfund i Oslo har hele åtte kontakter.
Lover godt for fremtiden
Rapporten konkluderer med at de mange tros- og livssynssamfunnene er interessert i mer samarbeid og kontakt på menighets eller lokallagsnivå, og at de kan tenke seg å gjøre dette innenfor STLs rammer.
– Det denne undersøkelsen viser er at kommunen bør se på tros- og livssynssamfunnene som allierte i arbeidet med å skape tryggere og bedre nærmiljøer for alle, snarere enn potensielle spirer til såkalte «parallellsamfunn», sier KIFO-forsker Ånund Brottveit i en pressemelding.
STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, mener funnene i undersøkelsen lover godt for fremtiden.
– Undersøkelsen viser tydelig at det er både ønske om og vilje til utadrettet virksomhet i tros- og livssynssamfunnene i Oslo. Særlig blant minoritetene. Det er et gledelig funn og det lover godt for fremtiden.
Om rapporten
Rapporten Bidrar trosmangfoldet til «parallellsamfunn» baserer seg på en stor undersøkelse KIFO har gjennomført i samarbeid med STL, og viser at tros- og livssynssamfunn i Oslo generelt er utadvendte og samarbeidsorienterte.
Rapportens bakgrunn er behov for mer kunnskap om tros- og livssynssamfunn i hovedstaden, særlig minoritetssamfunnene. Undersøkelsen ser nærmere på hvor utadvendte tros- og livssynssamfunnene er, og hvor mye utadrettet kontakt de har og hvilke holdninger de har til samarbeid med andre.
Klikk her for å lese rapporten
