Foto: saih.no
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
SAIH lanserte refleksjonsverktøyet med mål om å bidra til konstruktive samtaler i forelesningssaler og fagmiljøer.
– Her SAIH skal være: i en utfordrerrolle, med kunnskap og solidaritet som målet, skriver leder i SAIH, Sunniva Folgen Høiskar, i en pressemelding til Utrop.
– Vi vil gjerne starte opp igjen diskusjonen; ikke først og fremst i avisspaltene, men rundt om i forelesningssaler, på pauserommene og i pensumråd.
Avkolonisering av akademia begynte som en bevegelsen i Sør-Afrika med hashtaggen #rhodesmustfall. I 2018 tok det for alvor fyr i debatten om avkolonisering i Norge.
– Flere og flere har fått tilgang til høyere utdanning, som fører til at maktstrukturer i større grad blir utfordret innenfra. Vi håper at dette refleksjonsverktøyet kan fungere som et utgangspunkt for gode diskusjoner, forståelse og nysgjerrighet.
Fokus på maktstrukturer
Verktøyet består også av en del «caser» fra norsk akademia som belyser maktstrukturer, rasisme og det som kalles «usynlig pensum». Med dette menes en viss type kulturell bakgrunn gir deg av forutsetninger for å lykkes innen høyere utdanning.
Ixchel A. León H., student ved UiO, har selv skrevet en av casene i verktøyet. Hun er født i Guatemala og er fra maya-folket, men har vokst opp og studert i USA, Ecuador og Norge. For henne er dette personlig.
– Jeg ble født i et land som ble kolonisert av Europeerne der språk og kunnskap som forfedrene mine hadde ble nesten utryddet. For meg er avkolonisering viktig for å nettopp belyse hvordan kolonialitet fortsatt føles og kjennes i dag, ikke bare på undervisningssituasjoner, men også på kroppen.
Hun opplever også lite kunnskap og bevissthet om arven fra kolonitiden i Norge og savner et mer kritisk perspektiv i hele akademia.
– Ofte blir de postkoloniale og maktkritiske teoriene behandlet som «add-ons», sier hun.
Vil ha konstruktiv debatt
Høiskar er spent på hvordan verktøyet blir tatt imot, og håper at det vil skape en levende debatt innen høyere utdanning.
– Avkolonisering som tema fører fort til skyttergravsdebatter, og vi vil gjerne ha det inn på et konstruktiv spor, fortsetter Høiskar.
For innad i den akademiske verden har spørsmålet om avkolonisering skapt sterk debatt. Ketil Fred Hansen, professor i samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger, er tilhenger. Han har gjennomgått 30.000 sider pensum i samfunnsfag ved ni av lærerutdanningene i Norge og funnet ut at 78 av disse sidene er skrevet av forskere fra det globale sør.
Hansen viser til at det står i læreplan at: «elevane få høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i, og nasjonale og globale problemstillingar.»
– For at dette skal kunne bli en realitet må vi som lager pensum på samfunnsfagene i Norge virkelig skjerpe oss. Tiden er inne for å avkolonisere samfunnsfaget ved lærerutdanningene før de nye læreplanene trer i kraft i august, skriver han i en kronikk i Aftenposten.
– Ikke virkelighetsnært
Kristian Gundersen, professor ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo, har markert seg som en kritisk stemme.
Overfor Utrop sier han at han ikke har lest verktøyet, men at han har fått med seg utspillet fra SAIH i den generelle debatten.
– Kritikk av maktstrukturer er legitimt. Avkoloniseringsaktivister gjør imidlertid dette på en ensidig måte. Kunnskap kan ikke sees, vurderes og eventuelt bekreftes eller avkreftes bare i lys av ren maktkritikk og maktperspektiv. Her er SAIH på ville veier ved å gå inn i en veldig politisert problemstilling mens de samtidig er en humanitær organisasjon.
Vestlige trender
– Avkolonialiseringsdebatten har drøftet om vi skal eller ikke skal presentere greske filosofer fra antikken. Noen har også snakket om en “hvit vitenskapelig metode”, legger han til.
– Hvorfor skaper avkolonisering så sterke følelser, og hvorfor er debatten blitt så fremtredende?
– Etter mitt syn handler det om at mange i Vesten, særlig blant de yngste studentene, har utviklet en form for kollektiv skyldfølelse for historiske overtramp fra under kolonitiden. Vi har fått en utvikling i akademia hvor offerhierarkier får sterk definisjonsmakt. For eksempel er det nasjonalsjåvinistisk å være stolt av sin majoritetskultur, men positivt å være stolt av sin kultur hvis man tilhører en minoritet.
