Foto: Utlendingsdirektoratet/flickr
Forskerne Marko Valenta og Kristin Thorshaug har sett på konsekvensene av de lave standardene på de såkalte ventemottakene, en ordning som bestod fra 2004 til 2010. Tiltak som medførte lavere levestandard på mottakene skulle motivere til retur, men resultatet ble ikke som forventet. Det viser de to forskerne i en artikkel i det nye nummeret av Tidsskrift for samfunnsforskning.
Det viktigste konsekvensen ble istedet at folk unngikk å benytte seg av tilbudet. Det ble også registrert flere nedbrutte asylsøkere, samt en rekke andre negative konsekvenser som økt rusmisbruk og flere konflikter. Det skriver Institutt for Samfunnsforskning på sine hjemmesider.
Tiltak som virker
Det finnes imidlertid tiltak som motiverer flere til retur, fremhever forskerne. Ulike former for assistert retur som innebærer omfattende økonomisk støtte, kan virke motiverende.
– I en kontekst der norske myndigheter har avskaffet den gamle ventemottaksordningen og nå planlegger en ny ordning, er det viktig å indikere hva som ikke har fungert, slik at en kan lære av gamle feil, skriver Valenta og Thorshaug ifølge ISFs nyhetstjeneste.
