Foto: Pixaby
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Spørsmålet om Norge er på vei mot et mer fragmentert og splittet politisk landskap, større klasseskiller i arbeidslivet og en stadig mer uforsonlig samfunnsdebatt ble tatt opp under Institutt for samfunnsforsknings jubileumsseminar, melder forskning.no.
Johannes Bergh er forsker ved ISF og jobber med temaer som politisk deltagelse, valg og politisk mobilisering av ungdom. Han har gått tilbake til gamle undersøkelser fra 50-tallet, som studerte nasjonalisme, autoritære holdninger og syn på minoriteter.
ISF-undersøkelsen fra 1952 stilte blant annet påstanden: «Det er mye jødenes egen skyld at de ofte blir forfulgt.»
44 prosent at de var enige i denne påstanden, mens 22 prosent svarte at de var uenige.
Til sammenlikning stilte HL-senteret, Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, et nesten identisk spørsmål i 2017. Her svarte åtte prosent at de var enige, mens 70 prosent var uenige.
Likestilling under press
Bergh vil likevel ikke være altfor optimistisk.
– Utviklingen i Norge de siste årene er en del av en internasjonal trend hvor polarisering og populisme har skapt betydelig større problemer i andre land enn Norge. Vi kan ikke se bort fra at utviklingen de siste årene vil skyte fart og at vi kommer inn i en vond spiral hvor polarisering skaper uoverstigelige avstander som gjør styring i politikken vanskelig, sier han til forskning.no.
Utviklingen andre steder i verden vil også innebære press på det norske likestillingsidealet, mener forsker ved ISF og leder for Senter for likestilling (CORE), Mari Teigen.
Hun sikter til blant annet oppblomstringen av tradisjonelle kjønnsroller som følge av økt oppslutning fra nasjonalpopulistiske partier i Europa, og Trumps maktovertakelse.
I Norge har nye debatter om abortlovgivningen, fosterreduksjon og reservasjonsretten hentet inspirasjon fra ny politikk i andre land, mener hun.
– Antifeminisme, sosiale medier og høyreekstrem populistisk mobilisering i en rekke land kan også komme til å slå sterkere inn i den norske debatten, sier hun til forskning.no.
