Foto: Unsplash/Stella de Smit
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Et forskningsprosjekt, ledet av SINTEF, har sett på hvordan man kan tilrettelegge ulike kulturtilbud for å fremme inkludering av denne gruppen, melder gemini.no.
Trondheim kommune har et godt og populært kulturtilbud for seniorer, men få eldre med innvandrerbakgrunn som deltar i tilbudene.
– Egentlig var planen å lage en smørbrødliste med aktiviteter som måtte etableres. Vi endte i stedet med å snakke mest om lavterskel, møteplasser og mulighet til å bygge nettverk. Språk og tillit viste seg å være nøkkelfaktorer for å lykkes, sier SINTEF-forsker Mariann Sandsund, som jobber med helserelaterte problemstillinger.
Ulike livsløp
SINTEF-forskere foretatt kvalitative intervjuer med målgruppen for forskningen. Innvandrere, etnisk norske med erfaring fra flerkulturelle arrangementer, pårørende og frivillige ildsjeler, medarrangører, frivillighetssentralen og Trondheim kommune er bedt om å dele erfaringer.
– Noen har bodd her kort tid og andre lengre, de er fra ulike kulturer og har ulike religioner. Nye innvandrere har ikke så god kjennskap til det norske samfunnet, som gjør at de har ulik tilnærming enn ildsjeler som kjenner kulturtilbudet og nordmenns identitet og kultur, sier SINTEF-forsker Trude Mariane Midtgård til gemini.no.
Verdsetter personlig kontakt
Flere av informantene trekker fram at terskelen for å delta i etablerte kulturaktiviteter oppleves som høy. For at seniorer med innvandrerbakgrunn skal delta på nye arenaer ble det i tillegg til betydningen av å etablere tillit også trukket fram fokus på informasjon, avstand til aktivitetene og kostnader.
– Lavterskeltilbud etterspørres, som å møtes for å sy og strikke, lage mat, ha besøk av og gå på besøk til nordmenn, sier Midtgård.
Å kunne det norske språket går igjen som en av de viktigste barrierene for inkludering og deltakelse.
– Man får heller ikke tilbud om språkkurs når man er over 55 år, påpeker Sandsund. Derfor er det viktig å formidle kulturtilbudene på ulike språk og gjennom flere ulike kanaler som inkluderer både sosiale medier og personlig kontakt, sier SINTEF-forsker Mariann Sandsund til gemini.no.
Flere årsaker
Norsk-italiener og pensjonist Antonio Domenico Trivellino mener overfor Utrop at det handler om kombinasjon av kultur, språk og manglende råd.
– Folk glemmer at kultur er knyttet til folk. Spør hvor mange nordmenn går og hører på pakistansk musikk.
Mange eldre innvandrere er også minstepensjonister, påpeker han.
– Innvandrere fra USA og Europa deltar mye mer fordi de har de samme kulturelle rammene og mange av dem benytter seg av kulturtilbud fra nasjonale kulturinstitutter, hvor de møter nordmenn som kan fremmedspråk. Her tror jeg at det kan være viktig å styrke innvandrerforeninger for å stimulere eldre til å delta i flere kulturaktiviteter, sier han.
