Foto: Flickr
Det såkalte Prioriteringsrådet (Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer i helsevesenet) gikk nylig inn for at den offentlige helseinformasjonen i Norge bør inneholde opplysninger om hvor vi opprinnelig kommer fra. Rådet mener informasjonen kan fungere som grunnlag for forskning og for prioritering av helsetjenester. Rådet vil ha opplysningene inn allerede innen 1. januar 2012.
Konstituert direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet er fungerende leder av Prioriteringsrådet. Han er fornøyd med det rådet har vedtatt. Det er positivt at presset på mer kunnskap om innvandrerhelse kommer fra innvandrergruppene selv, mener han.
– Dette vil bli et stort løft, uttaler Guldvog til Dagens Medisin.
– Stor dag
Rådsmedlem og direktør Bernadette Kumar i Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) er enig.
– Dette er en stor dag. Vi har ventet altfor lenge, ting må skje nå, sier Kumar.
Og det er flere som ønsker mer kunnskap om innvandrerhelse velkommen:
– I stor grad har forskning omkring innvandrere og helse vært overlatt til enkeltpersoners engasjement og deres evne til å få finansiert studier. Det har vært sparsomt med studier, og når de endelig blir publisert, er de utdatert, sier forsker Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet.
I et møte om Prioriteringsrådets vedtak 6. juni var det lite bekymring for at informasjon om landbakgrunn skal føre til stigmatisering. Daglig leder Akhenaton de Leon i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) viste til at hensikten, nemlig å fremme helse og tilgangen til helsetjenester for innvandrere, er god.
– Politiet har data på landbakgrunn, så hvorfor skal det være så problematisk å samle data om dette i helsetjenesten? Helsetjenesten skal bidra til å redusere, ikke forsterke ulikheter i helse, slo de Leon fast.
