Foto: Janet Ohemeng
– Særlig gjaldt dette de kristne elevene vis à vis de muslimske jentene ved skolen, sier lektor Ragnar Moen, som underviser i samfunnsfag ved Buskerud videregående skole i Modum kommune.
I sin masteroppgave ved Menighetsfakultetet, «Fortellinger om islam», gjør Moen en analyse av kulturelle forestillinger om islam og muslimer blant kristne eller ikke-troende og muslimske elever.
Studien er basert på åtte fokusintervjuer med elever på en videregående skole i en by på Østlandet. Selv om langt fra alle de ikke-muslimske elevene definerte seg selv som personlig kristne, kalte de seg kristne i kulturell forstand.
Hijab gjør medelevene usikre
Moen forteller om en skolehverdag der kristne og muslimske elever viste hverandre gjensidig respekt, men sjelden knyttet nære vennskap.
– Det foregår lite skolesamarbeid på tvers, flere ser absolutt ikke for seg å ha en muslimsk kjæreste og det er betydelig sosial avstand i skolehverdagen, sier Ragnar Moen.
Han opplyser at det store flertallet rapporterer om klare gruppedannelser, særlig blant jentene:
– Både de muslimske og de kristne elevene oppfatter de sosiale skillene som et fenomen først og fremst blant jentene. Mye knyttes til bruken av hijab.
De ikke-muslimske elevene er tydelig usikre på hvordan de skal nærme seg hijabkledde, muslimske jenter, heter det videre i studien:
Mange oppgir at de er engstelige for å tråkke for tett inn på jentenes personlige, religiøse sfære. Opplevelsen av at muslimske jenter er sårbare gjelder uavhengig av hvilke holdninger de ikke-muslimske ellers har til islam og muslimer. Det er nærmest en unik forståelse av at det er vanskelig å ta kontakt, snakke med eller omgås en jente med hijab.
Elefanten i rommet
De muslimske jentene gir på siden side åpent uttrykk for at de gjør egne valg, og at de aldri har blitt tvunget til noe som helst. De føler seg sett ned på fordi de er jenter og skylder på media for at de «alltid har omtalt hijab som undertrykkende».
– En av jentene sa uoppfordret at hun skulle ønske noen spurte henne om hijab for plagget var så åpenbart “elefanten i rommet”. Det er tydelig at hijaben ble oppfattet som et brennbart tema ingen av de ikke-muslimske ville ta i. De ga uttrykk for at de var redde for å såre de muslimske jentene.
Må ta støyten
De kristne elevene i undersøkelsen sier gjentatte ganger at islam får mye kritikk i offentligheten og at de muslimske elevene ikke fortjener all den negative omtalen i kjølvannet av episoder, hendelser og uttalelser fra ytterliggående islamister.
– Muslimene føler at de må ta støyten hver gang det skjer noe dramatisk i verden, at de på en måte må forsvare seg og si at de er imot terrorisme og at islam er en fredselskende religion.
De ikke-muslimske elevene lar på sin side være å ta opp kontroversielle tema som tvangsekteskap, sosial kontroll og kjønnslemlestelse for å unngå “bråk” eller å såre.
Bakgrunnen for studien
Dagen etter angrepet på World Trade Center 11. september 2001, stod Ragnar Moen «som relativt uerfaren» lærer i et klasserom med en gruppe sisteårselever på en videregående skole.
– Verden var forandret og elevene lurte på hvorfor.
Deretter fulgte «The war on terror», krigen i Afghanistan, invasjonen i Irak, terroraksjoner i europeiske byer, framveksten av IS og hjemlige debatter om hijab, fremmedkrigere og bønnerop.
Ideen om et Eurabia
– Islam har gradvis tatt stadig større plass også i klasserommet. Diskusjoner om innvandring oppleves i økende grad som en debatt om muslimer. Norske lærere i videregående skole advarte våren 2019 om utbredelsen av konspirasjonsteorier blant unge, deriblant ideen om et Eurabia, altså at islamistene ville overta Europa. Fra politisk hold er begrepet snikislamisering blitt en del av det politiske vokabularet. Ifølge medieovervåkningsbyrået Retriever ble islam og muslimer omtalt 55 000 ganger i 2017, 60 prosent av alle medieoppslagene handlet om dramatiske og voldelige episoder fra utlandet hvor muslimsk terrorisme stod bak.
Islamofobe holdninger
Et fåtall av elevene uttrykker ifølge masteroppgaven frykt for muslimsk motivert terror i Norge. Men noen sa de hadde behov for å kunne «dra på butikken uten å føle at noen skal komme bak ryggen min og knivstikke meg» Andre forteller om en frykt for at Norge og Europa er under angrep og at muslimsk innvandring i ytterste konsekvens vil gjøre Norge til et «Norge-Arabia».
– Slike islamofobe antydninger hos elevene representerer en tendens som flere har pekt på. Uten at det nødvendigvis er et uttrykk for en gjennomgående motstand mot islam som sådan, berører elevene i noen grad en frykt for muslimer som har vist seg økende i flere europeiske land, sier Ragnar Moen.
– De ikke-muslimske elevene oppfatter muslimer som en naturlig del av befolkningen, men norske blir de ikke. En muslimsk elev konkluderte med at «du er innvandrer uansett».
Politisk korrekthet og sensur
Oppgaven påpeker at de kontroversielle temaene og konfliktfylte debattene utelates i samtalene mellom de kristne og muslimske elevene og at også lærerne passer på at debattene blir «politisk korrekte».
– Hvilken konsekvens tror du dette har?
– Så lenge man ikke tør snakke om “elefanten i rommet” blir forestillingene og stereotypiene holdt levende. De ikke-muslimske elevene legger ikke skjul på at de pålegger seg selv en betydelig sensur i møte med muslimer og der lærerne deltar i samtalene. Dette er i følge elevene både av hensyn til de muslimske elevenes antatte sårbarhet og mulige konfrontasjoner. Like viktig er det imidlertid at de selv har en opplevelse av hvor grensa går for hva de kan si.
Berøringsangst som hemmer demokratiet
“Resultatet er at de kontroversielle spørsmålene og antatt problematiske sidene ved islam i stor grad blir holdt utenfor den felles åpne samtalen og diskursen mellom elevene. De skjulte fortellingene om islam blir dermed i liten grad en del av den åpne demokratiske samtalen som videregående skole skal legge til rette for”, skriver Moen i rapporten.
Han synes det er synd:
– Videregående skole er det best egnede verkstedet vi har for å bygge et demokrati. Skole skal være en arena for medborgerskap og kunne åpne for uenighet og debatt. Hvis man ikke tør å snakke sammen, hvis man lar stereotypiene leve, vil det føre til utenforskap og skiller mellom “dem” og “oss”. Elevene vil kanskje være engstelige for å såre eller provosere første gang de tar debatten, men det er nødvendig at de begynner å snakke om “elefanten i rommet”. Berøringsangsten er hemmende for demokratiet. Vi må stole mer på elevene, mener Ragnar Moen.
