Foto: Flickr
Velferdsstaten har løftet de fleste ut av ren nød. Men gratis utdanning og sosiale stønader har ikke fjernet betydningen av foreldrenes økonomi, viser forskning gjort av Øyvind Wiborg ved Universitetet i Oslo.
Han disputerte tidligere denne måneden med en avhandling som har sett spesielt på hvilken betydning familiens økonomi har på marginalisering og sosial risiko for dagens unge voksne i Norge.
Selv om både rik og fattig får det omtrent like mye bedre, er det fortsatt slik at de fattigste står i fare for å havne på samfunnets sidelinje.
Likt som på 50-tallet
Avhandlingen viser at foreldrenes økonomi spiller en sentral rolle for flere former for marginalisering. Wiborg har blant annet sett nærmere på negative livshendelser som å bli arbeidsledig, motta sosialhjelp, droppe ut av skolen eller bli tenåringsmor. Overraskende nok ser foreldrenes økonomi ikke ut til å bety mindre for dagens ungdom enn for de som ble født på femtitallet. Foreldrenes utdanning og familiestruktur er også viktige forklaringer.
– Vi må ha velferdsstaten, men samtidig må vi konstatere at den er langt fra perfekt, sier Øyvind Wiborg til forskning.no.
Han forklarer sammenhengen slik:
– Pengemangelen hindrer deg ikke lenger i å få det du trenger for å overleve. Men indirekte kan dårlig økonomi gi deg handicap.
Som eksempler nevner han hvilke forventninger foreldrene har til utdanningsnivå, hvilke sosiale nettverk man har til å skaffe innpass på arbeidsmarkedet, hvilke nabolag man vokser opp i eller hvilke skoler man går på.
Bygger nettverk
Wiborg mener også at samtidig som velferdssamfunnet har skapt bedre muligheter for alle, så har det også ført til at kravene blir større.
– Langt flere fullfører videregående skole i dag enn gymnaset på 1950-tallet. Men likevel stiller de ikke sterkere i konkurransen. Det har gått en inflasjon i utdanning, sier han.
Utgangspunktet og kravene til den enkelte har altså fulgt hverandre oppover, slik at avstanden mellom mulighetene til fattig og rik er parallellforskjøvet oppover. Forskjellen er like stor, eller svakt økende.
– De som kommer fra familier med best økonomi, høy utdanning og mest sosial ballast går inn i bedre betalte og tryggere jobber, bygger seg nettverk og skyter fart oppover i systemet, sier Wiborg til forskning.no.
