Foto: Pixaby
I et mye delt Facebook-innlegg får politikerne kritikk for ikke å bry seg om minstepensjonistene. I innlegget på Facebook-siden «Vegusland, Mykdal og Iveland Bygdeavis» står det:
Skjermbilde fra Facebook.
– Norges fattigdomsgrense er 216 000,- kr pr år – minstepensjonistene har en trygd på 176 204,-
Innlegget er delt over 30 000 ganger det siste året, og det deles fortsatt. En anonym minstepensjonist er også sitert:
– Nå må jeg si jeg er forbanna. Nå ser jeg at fattigdomsgrensa er på 216 000 og minstepensjon er på 176 204. Alle partiene jeg har prøvd å henvende meg til bare avspiser meg med hvor mye som blir gitt til pleietrengende eldre. Hvorfor skal vi enslige minstepensjonister lide våre siste år i svarteste fattigdom?
Har vi en fattigdomsgrense i Norge, og stemmer det at minstepensjonen er lavere enn fattigdomsgrensen?
Seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), Tor Morten Normann, har analysert inntektsutviklingen til eldre i perioden 2007–2017 . Han forklarer at det ikke finnes noen offisiell fattigdomsgrense i Norge:
– Men vi har mange statistikker og indikatorer som belyser fattigdomsproblemer. For eksempel har vi ulike lavinntektsgrenser, som også brukes internasjonalt. De som havner under disse grensene har en «risk of powerty», altså fattigdomsrisiko, sier Normann.
Han har brukt den såkalte EU60-grensen i sin analyse av lavinntekt blant eldre. Det innebærer at personer i husholdninger som har under 60 prosent av årlig median husholdningsinntekt per forbruksenhet etter skatt, regnes inn i lavinntektsgruppen.
Ifølge Normann stemmer det at enslige minstepensjonister lever under denne grensen dersom de ikke har tilleggsinntekter:
– Minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister har ligget under lavinntektsgrensen de siste årene, sier han.
– Avstanden opp til lavinntektsgrensen er ganske stor. I 2017 mottok enslige minstepensjonister i gjennomsnitt knapt 180 000 kroner i året i alderspensjon, mens lavinntektsgrensen lå på cirka 220 000 kroner.
Minstepensjon kalles egentlig «minste pensjonsnivå» og er en garantert minste alderspensjon fra folketrygden. Hvor mye man har krav på avhenger av om man er enslig eller om man er gift eller samboer.
Det er ulike satser for minste pensjonsnivå som viser hvor mye pensjonen er på per år. Disse satsene reguleres som regel i forbindelse med trygdeoppgjøret fra 1. mai hvert år. De siste årene har imidlertid Stortinget også gjort endringer utenfor trygdeoppgjøret, blant annet for enslige minstepensjonister.
Frem til 1. september 2017 fikk enslige minstepensjonister høy sats, men fra denne datoen ble det innført en egen særskilt sats for enslige. Denne endringen ga enslige minstepensjonister noen få tusenlapper ekstra i året.
Likevel har de ligget stabilt under lavinntektsgrensen de siste årene.
Mens de enslige minstepensjonistene har ligget stabilt under lavinntektsgrensen i årevis, har økonomien til eldre generelt blitt bedre. Fra 2007 til 2017 hadde personer over 60 år en realvekst i inntekten etter skatt på 23 prosent, ifølge SSB . Norske husholdninger hadde i samme periode en vekst på 12 prosent.
De eldre har altså hatt nesten dobbelt så høy inntektsvekst som befolkningen generelt.
– Det skyldes at stadig flere kommer fra yrkesaktivitet med god pensjonsopptjening. I tillegg førte pensjonsreformen til høy inntektsvekst siden man kunne begynne å ta ut alderspensjon kombinert med yrkesinntekter, forklarer Normann.
De siste årene har ikke inntektsveksten vært fullt så god for de eldre, men den har uansett vært litt bedre enn for befolkningen generelt:
– Husholdninger hadde ikke noen realvekst fra 2013 til 2018, faktisk gikk realinntekten litt ned. Hos de eldre gikk realinntekten bittelitt opp i samme periode, men veksten har flatet litt ut for denne gruppen, sier Normann.
Med den gode inntektsveksten de siste årene, har andelen eldre med lavinntekt blitt kraftig redusert. Andelen med vedvarende lavinntekt gjennom tre år har økt fra 8,1 til 9,6 prosent i befolkningen fra 2005–2007 til 2015–2017. Tilsvarende andel for personer over 67 år har i samme periode gått ned fra 16,5 til 9,0 prosent.
Det innebærer at eldre nå er mindre utsatt for lavinntekt enn resten av befolkningen.
Det er særlig de aller eldste som har fått bedre økonomi de siste årene.
Selv om eldre får stadig bedre økonomi, er det noen grupper som faller utenfor. Normann peker spesielt på minstepensjonister som bor alene:
– Her er kvinner betydelig overrepresentert, og sånn har det vært lenge. I tillegg begynner det å bli en del innvandrere i denne gruppen, sier han.
I 2017 utgjorde kvinner 71 prosent av personer over 60 år som hadde lavinntekt. Blant minstepensjonister over 66 år er kvinner enda mer overrepresentert. I denne gruppen er hele 85 prosent av dem med lavinntekt kvinner.
Også innvandrere er overrepresentert blant dem som lever med lavinntekt. I 2017 var 24 prosent eller nesten hver fjerde innvandrer over 60 år i lavinntektsgruppen. Mens innvandrere utgjorde sju prosent av eldre med lavinntekt i 2007, hadde andelen økt til 17 prosent ti år senere.
Ifølge Normann er det flere grunner til at de enslige minstepensjonistene har så lav inntekt:
– For det første har de ikke tjent opp noe særlig pensjon, slik at de har endt opp med minste pensjonsnivå. I tillegg har de gjerne ikke noe særlig inntekter ut over minstepensjonen, selv om noen faktisk har litt tjenestepensjon og kapitalinntekter, forklarer han.
I 2017 hadde nesten 40 000 eller 78 prosent av alle enslige minstepensjonister lavinntekt. Da har man imidlertid ikke regnet med formue.
– En god del minstepensjonister har faktisk penger «på bok», og det kan redusere utsattheten noe. Medianformuen for aleneboende minstepensjonister er rundt 200 000 kroner, opplyser Normann.
– Men de som ikke har noen formue har jo ingenting å tære på. Og noen eier heller ikke sin egen bolig.
Hvis man tar med pengene de enslige minstepensjonistene har «på bok» (finansformuen), halveres andelen som havner i lavinntektsgruppen.
Da er det knappe 40 prosent, og ikke 78 prosent, som har lavinntekt. I tillegg kommer verdien av norske velferdstjenester, som Normann beskriver som «betydelig»:
– Minstepensjonistene mottar en del tjenester som ikke regnes som inntekter, men som hjelper på levekårene deres. De mottar en god del tjenester som tilsvarende grupper i andre land kanskje må betale for selv, sier han.
Normann mener det er nyttig å skille mellom inntekt og levekår. Selv om man har lav inntekt, betyr ikke det nødvendigvis at man har dårlige levekår.
– Det er ingen tvil om at minstepensjonister har lav inntekt, men det er ikke nødvendigvis det samme som at de lever i fattigdom. I Norge kan man ha brukbare levekår selv om man har lav inntekt. Her spiller for eksempel formue, mottak av tjenester og forbruksbehov inn, sier Normann.
Les artikkelen på Faktisk.no
