Foto: NOVA
Aksel Hatland er redaktør for den nye boken Veivvalg i velferdspolitikken og en av nestorene i norsk velferdsforskning.
Han mener en av de store utfordringene for velferdsstaten i tiden fremover blir å inkludere innvandrere på en bedre måte. Han foreslår å slå to fluer i ett smekk ved å se manglende inkludering av innvandrere i sammenheng med det økende behovet for omsorgstjenester her til lands.
– Et viktig grep kan være å gi innvandrerkvinner som utfører omfattende omsorgsarbeid hjemme lønn og faglig støtte, mot at de går inn i vanlige omsorgstjenestene når den de har omsorg for, faller fra. Slik vil disse kvinnene gradvis bli inkludert i arbeidslivet, samtidig som de løser omsorgsutfordringer, sier han til Forskningsradet.no.
– Ensidig fra Brochmannutvalget
Velferdsforskeren mener at Brochmann-utvalget, som nylig la fram en utredning om velferd og migrasjon, har et veldig ensidig fokus på økonomiske insentiver til å delta i arbeidslivet.
Dette er alt for snever virkemiddelbruk. En åpenbar grunn til at færre innvandrere er i arbeid, kan være diskriminering på arbeidsmarkedet, mener forskeren.
– Noen grupper mottatt mer sosial stønad enn andre, uten at vi har gode forklaringer på dette. Vi må prøve å forstå mer av normene til folk og ikke kun se på dem som rasjonelle aktører.
Utvalget mener at trygdene skal utformes slik at de leder folk mot arbeid.
– En bivirkning som at det blir noen flere fattige barnefamilier, både blant innvandrere og etnisk norske, tillegges for liten vekt i Brochmannutvalgets rapport, mener Hatland.
Mer attraktivt med uføretrygd
I Norge har det totale forbruket av trygd lenge vært stabilt. Men det er en klar ubalanse i fordelingen av trygd.
– Ingen andre land har en høyere andel mottakere av helserelaterte stønader enn Norge, og denne ubalansen ser ut til øke, forklarer Hetland.
Vi har fått en feilsortering ved at mange som først og fremst er arbeidsledige havner på disse ytelsene.
– For den som ikke har en jobb å gå til, er overgang til sykepenger mer attraktivt enn arbeidsledighetstrygd, fordi rettighetene er sterkere og pliktene svakere. Fra uførepensjon er det omtrent ingen som kommer tilbake til arbeidslivet.
Virkemiddelbruken blir derfor gal. Vi bruker veldig mye helsetjenester til å passe på folk som primært er arbeidsledige. Hvis omgivelsene og arbeidsgiveres oppfatter disse menneskene som syke, har det mange uheldige konsekvenser. Mange føler de må leve opp til en sykerolle.
