Foto: Flickr
Nesten 20000 arbeidsinnvandrere kom til Norge i 2008. I fjor kom bare 13375. Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities mener nedgangen kan ha sammenheng med at finanskrisen førte til en nedgang i bygg- og anleggsbransjen hvor mange utlendinger jobbet.
– Jeg tror dette er i ferd med å snu nå i 2011, men det blir veldig spennende å se om nedgangen fortsetter, sier rente- og valutastrategen til Aftenposten.
Dyre pensjoner
Han mener Norge på sikt kan få store problemer dersom reduksjonen i antall arbeidsinnvandrere fortsetter. Høyt velferdsnivå og en stor gruppe som nærmer seg pensjonsalder påfører staten store langsiktige kostnader. Wilhelmsen mener Norge vil få et behov for flere skatteytere for å betale regningen.
– Men mange av arbeidsinnvandrerne vil jo selv bli pensjonister, og bidra til økte pensjonsforpliktelser?
– Ja, du får en forskyvning. Om vi har mange midlertidige arbeidsinnvandrere nå, og få senere, kan det bidra til at vi på nytt får et stort pensjonistkull om et gitt antall år. Men situasjonen nå er at vi vil oppleve sterk demografisk endring, som forutsetter flere skatteytere.
– Så vi er avhengig av utenlandske arbeidstagere for å opprettholde det høye velferdsnivået?
– Alle beregninger viser at de gode velferdsordningene vi har, gjør at vi ikke kan leve på Oljefondet til evig tid. Forutsatt lav arbeidsinnvandring og de samme eller bedre velferdsordninger, kan vi møte problemer om 15–20 år, advarer Wilhelmsen.
Holder rentenivået nede
Han mener nordmenn bør se det som en selvfølge at utlendinger får dra nytte av fordelene i EØS-avtalen på lik linje med nordmenn.
– Når vi får lov til å dra utenlands og jobbe, må vi akseptere at andre kommer hit. Dessuten skal vi være glade for at utlendinger tar mange lavtlønnede jobber nordmenn ikke ønsker seg, eksempelvis innen butikknæringen og taxibransjen, sier Wilhelmsen.
Han legger til at arbeidsinnvandrere med moderate lønnskrav bidrar til å dempe lønnsveksten, inflasjonen og deretter rentenivået.
