Foto: Flickr/Statsministerens kontor
– Kunnskapsnæringene er motoren i norsk økonomi. Den viktigste råvaren for næringen er tilgang til kompetente hoder, uavhengig av hvor de kommer fra. Kreativt mangfold og en smeltedigel av ulike kulturer skaper løsninger for fremtiden, skriver organisasjonen.
Tarje Bjørgum er politisk rådgiver i organisasjonen. Han mener tilgang til kompetente hoder kanskje er den aller viktigste utfordringen fremover.
– Det er oppsiktsvekkende svakt at regjeringen mangler en samlet politikk for å tiltrekke oss global kompetanse. Det er nå større behov enn noen gang for å forstå og håndtere utfordringer og muligheter innen det globaliserte næringslivet. Et minimum burde vært en utredning eller en stortingsmelding om temaet. Norge trenger en aktiv politikk slik at vi kan tiltrekke oss og beholde globale talenter og kompetanse, sier Bjørgum.
Studerer realfag
Ifølge Abelia er innvandrere i Norge en uvurderlig ressurs for norsk økonomi. På hjemmesiden skriver de:
– Innvandrere har med seg verdifull kompetanse, som videreutvikles her. Selvsagt tar det noe tid før nykommere finner seg til rette, men tendensen er klar. I motsetning til den øvrige trenden sikter innvandrerungdom i større grad mot utdannelse i tekniske og naturvitenskaplige fag, noe den kunnskapsbaserte økonomien er helt avhengig av. Gruppen norskfødte med innvandrerforeldre har faktisk den høyeste andel i høyere utdanning, viser tall fra SSB. Hele 38 prosent av disse 19-24 åringene finner vi på et universitet eller en høyskole, mot 31 prosent i befolkningen for øvrig. Her finner vi svært mange oppegående ikke-vestlige innvandrere.
– Innvandringspolitikk er næringspolitikk
Abelias analyse er at det å skaffe nok kompetent arbeidskraft er blitt en langt større utfordring enn at arbeidsplasser i noen næringer forsvinner.
– Et selskap som Aker Solutions trenger alene flere tusen nye ingeniører de neste årene. Ikke bare trengs ingeniører, nesten alle sektorer i vekst mangler kompetente mennesker med relevant utdanning. For å sikre fortsatt vekst har vi noen valg. Vi kan utdanne flere av våre egne og vi kan tiltrekke oss mennesker fra andre land. Innvandringspolitikk er derfor i høyeste grad også næringspolitikk. Det krever imidlertid at politikken tilpasses en ny virkelighet og virkemidler må på plass som gjør det attraktivt å komme til Norge.
– Mer engelsk
Tarje Bjørgum mener Norge må åpne opp for mer engelsk i skole og samfunn.
– Vi trenger flere internasjonale skoler. Vi må se nærmere på, og lære av hva andre land gjør. Danmark og Sverige, innfører for eksempel nå systemer for arbeidsinnvandring som premierer folk med kompetanse. Det handler om å gjøre Norge til et attraktivt land å komme til, sier Bjørgum.
