Stort mangfold: av Høgskolens samlede studentmasse har 18 prosent minoritetsbakgrunn. Foto: Claudio Castello
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) får årlig fem millioner å rutte med til mangfolds- og rekrutteringsarbeid gjennom prosjektet Interkult. Prosjektleder Jorun Nossum fremhever behovet for å ha en mangfoldig befolkning på tvers av ulike bransjer og yrker.
Siden 2008 har Interkult holdt på som et strategisk satsingsområde på Høgskolen. Formålene er blant annet å videreutvikle et sterkt flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø, samt kvalifisere alle
studenter på HiOA til yrkesutøvelse i det flerkulturelle samfunnet, nasjonalt og internasjonalt.
– Vi føler at vi har et spesielt ansvar for befolkningen i vår region. Det gjelder både at alle skal ha lik mulighet til høyere utdanning, og for å utdanne en mangfoldig kandidater ut i relevante
Å ha en mangfoldig befolkning ut i relevante jobber i det feltet de har utdannet seg i er et sikker tegn på vellykket rekruttering, sier Jorun Nossum, prosjektleder i Interkult.
Foto : Claudio Castello
arbeidsområder. Først da kan vi snakke om vellykket rekruttering, sier Nossum til utrop.no.
Jobb som status
Foran årets skolestart regnes 18 prosent av studentene som flerkulturelle, noe som er høyere enn ved andre utdanningsinstitusjoner i Oslo.
Er dette et godt nok antall synes du?
– Vi vil ha enda høyere tall, tatt i betraktning Oslos befolkning. Men enda viktigere er å se på tallene ved de ulike studiene. På enkelte ingeniørfag kan antallet ligge på opptil 50 prosent, mens det er veldig få ved lærer- og medieutdanningene.
Kan dette ha noe med den såkalte statustenkningen blant minoritetsforeldre? Og hvordan tror du man kan få flere lærere og journalister med minoritetsbakgrunn?
– Dette med status er sammensatt. Jeg tror det handler om at når folk går ut av studiet så er det viktig å ha en sikker jobb og en sikker inntekt. Hvis du utdanner deg til lege kan det virke tryggere
for noen enn om du skulle utdanne deg som journalist. Her er det viktig å ha forbilder, andre med samme bakgrunn som en selv i disse “usikre” bransjene som man kan identifisere seg med, påpeker Nossum.
Vi ser flere av disse forbildene i ulike bransjer i dag enn for bare få år siden, fortsetter hun.
Mer fleksibel utdanningsgodkjenning
En annen gruppe som Interkult og HiOA fokuserer på er de som kommer utenfra med utdanning, men som ikke får brukt kunnskapene og ferdighetene sine i en relevant norsk arbeidsplass.
– Systemet for godkjenning kan bli mer fleksibelt. For mange kan det virke veldig demotiverende for nykommere å måtte begynne helt fra scratch fordi norske institusjoner ikke godkjenner
utdanningen fra hjemlandet.
Vil HiOA på en måte hive seg mer aktivt i denne kampen?
– Vi synes det er viktig å ta opp dette spørsmålet, selv om temaet er komplekst og til tider utfordrende og kontroversielt. Her handler det om å kunne tenke nytt og alternativt, samtidig som man beholder et høyt studie- og profesjonsnivå, avrunder Nossum til utrop.no.
