En ny masteroppgave gjort i regi av imam Haroon Chaudhry, viser mangelfull forebygging av radikalisering på internett.
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Haroon Chaudhry, imam og leder for Ahmadiyya-menigheten i Trondheim, har skrevet masteroppgaven “Internett og radikalisering” ved NTNU.
– Radikalisering har blitt en økende bekymring i både Norge og internasjonalt, og det er veldig uheldig at islam blir brukt til å legitimere drap på uskyldige. Vi er forpliktet til å handle slik på grunn av vår absolutte respekt for ordet ”islam”, som bokstavelig betyr ”fred”. Videre ønsker vi å bidra på alle mulige måter for å forebygge denne utfordringen, sier Chaudhry til Utrop.
Fokus på ytterliggående
I 2018 ble blant rapporten «Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier» lansert.
Forskningsoppdraget ble finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet, og målet var å øke kunnskapen om høyreekstremisme og konspirasjonsteorier, samt løsninger på å forebygge disse fenomenene.
Ifølge rapporten er en viktig endring som har skjedd i løpet av de siste tiårene, overgangen av arenaer for ekstremistisk aktivisme fra fysiske møter til internett i form av nettsider, blogger og sosiale medier.
Radikalisering som er “ikke-fysisk”
En annen britisk forskningsrapport som Haroon siterer finner ingen støtte til hypotesen om at internett radikaliserer uten fysisk kontakt:
– I alle tilfellene av radikalisering de studerte, fant de ut at den fysiske verden spilte en viktig rolle i prosessen. Individene hadde fysisk kontakt med familiemedlemmer eller venner som delte deres meninger. Ifølge forskerne erstatter derfor ikke internett behovet for fysisk kontakt under radikaliseringsprosessen.
Feil tiltak
I oppgaven fremhever Chaudry en mangelfull forebygging av radikalisering på nett. Hovedgrunnen er at man oftest anvender feil virkemidler.
– Oppgaven viser at mye av forebyggingsarbeidet i tiltakene skjer offline. De fleste tiltakene tar utgangspunkt i ideen om et kunnnskapsunderskudd og en teknologideterministisk forståelse, hvor enkelte teknologiske fix og det å overføre den «korrekte» informasjonen om teknologien vektlegges mer, enn å jobbe interaktivt online.
Feil tiltak kommer som følge av at aktører som jobber med å forebygge radikalisering, har ulik forståelse av nettets rolle i radikaliseringsprosessen.
– Årsaken bak disse ulike forståelsene er knyttet til faktorer som aktørenes ressurser, forutsetninger og politiske støtte for å ta i bruk internett i selve forebyggingsarbeidet. Funnene tyder på at domestiseringen av internett i forebyggingsarbeidet på mange måter er mangelfull.
Få inn mer ressurser
Oppgaven konkluderer med at flere aktører bør få ressurser og politisk støtte for å forebygge ekstremisme på nett.
– Et større handlingsrom for å bruke internett i forebyggingsarbeidet vil både synliggjøre nettets rolle i radikaliseringsprosessen, samt føre til nye strategier og nye muligheter for å forebygge interaktivt online.
Nettet brukes til manipulasjon
Leder i Senter for sekulær integrering (SSI), Shakeel Rehman, mener masteroppgaven belyser relevante problemstilliner.
– For meg er dette klokt tenkt. Nettet brukes aktivt for å spre propaganda, manipulere og radikalisere, og derfor må det også finnes motaktivister på nett som avslører fremmedfiendtlige miljøer, konspirasjonsteorier som radikaliserer via gruppetenkning og offerrollen.
Rehman kjenner seg igjen i noe av det som fremheves i masteroppgaven om radikalisering.
– Jeg har selv deltatt mye i debatter på nett og utfordret miljøer som bygger på islamistisk gruppetenkning eller høyreekstrem. Samtidig er det stort behov for også å skrive i aviser og delta i livedebatter for å nå flere for å forebygge radikalisering.
Kan by på utfordringer
Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Thomas Hegghammer, er spesialist på voldelig islamisme.
Hegghammer kommenterer oppgaven på generelt grunnlag når Utrop tar kontakt. Han mener spesielt det konkrete rundt tiltak og virkemidler kan by på utfordringer.
– Hva slags konkrete strategier er det som foreslås? Hvis han mener tiltak i retning av mer overvåkning kan dette gå utover personvernet. Å ta et slikt grep vil være et stort dilemma, og vil kreve inngrep i sivile friheter.
Hegghammer mener slike strategier også blir stadig mer utfordret i sikkerhetsdebatten.
– Vi går faktisk i retning av et ønske om mer åpenhet og mindre overvåkning, også når det gjelder ekstremismebekjempelse og sikkerhet.