Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Forskningen hennes er presentert i en artikkel i antologien “The limits of gendered citizenship : contexts and complexities”. I boken setter redaktørene søkelys mot muligheter for kjønnsnøytrale, likestilte statsborgerskap i et Europa med økende kulturelt mangfold og migrasjon.
Sverdljuk har intervjuet russiske kvinner som har flyttet til Norge, og sett på hvilke utfordringer de møter i introduksjonsfasen av sine nye liv her.
– Ved å se på denne første perioden i et nytt land oppdager vi hvordan systemet er lagt opp, og i dette tilfellet; hvordan Norge ikke klarer å se de ressursene som disse kvinnene faktisk har, sier hun til forsningsradet.no.
Undertrykker transnasjonalitet
Hun mener at dersom det ikke er mulig å ha en transnasjonal identitet, har vi et system som undertrykker den transnasjonale migranten.
– Hvis du ser på introduksjonslovene i de nordiske landene, så finnes det i dem en ide om at det er migranten som skal integreres i det systemet som er i Norden fra før. Dette skaper en sterk kobling mellom systemet og migranten, der det blir en likhet mellom det å være borger og det å være nordisk. Jeg ville forsøke å utfordre denne koblingen, og i stedet sette fokus på det å være en global verdensborger, der identiteten hører til flere steder samtidig, sier Sverdljuk til forskningsradet.no.