Foto: Wessel, Ellisif Rannveig / Grenselandmuseet
- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
– Den kvenske kulturen har hatt vanskelige tider, men lever. Kvenene ble mistenkeliggjort da norske myndigheter var redd for statsdannelse og «den finske fare». Men nå får kulturen utvikle seg, sier Rune Sundelin i Alta.
Han er historiker, ansatt i administrasjonen ved Norges arktiske universitet (UiT) og var med på å danne Norske kveners forbund i 1987.
Kvenene har sine røtter fra Nord-Finland og har status som nasjonal minoritet i Norge. De ble omtalt allerede av høvdingen Ottar etter hans reiser nordover Norge på 800-tallet. Navnet Finnmark kan ha sitt opphav fra kvenene.
– Min bestefar var trespråklig; kvensk, samisk og norsk. Min far er tospråklig; kvensk og norsk. Jeg lærte bare norsk. Vi blir ikke en rikere nasjon på denne måten, sier Sundelin, som nå selv lærer kvensk, og er stolt over at hans barn skal bli tospråklige.
– Kvenene og samene er like mye og like lite urfolk. Det er feil at bare samene har denne statusen, sier Bjørnar Seppola, leder i Kvenlandsforbundet til Klassekampen.
Han mener det skjer en urettferdig forskjellsbehandling mellom kvener og samer. Samene har status som urfolk, med de lovpålagte rettigheter det gir: Rett til arealer, og at deres språk, kultur og næringer skal ha internasjonalt vern, blant annet. Kvenene anses derimot som en nasjonal minoritet.
Han viser til at skoleloven som kom i 1936, sa nei til kvensk språk, spesielt i kristendomsundervisningen. Kvensk kom tilbake i skolelovverket i 1997, men fortsatt er mye ugjort.
– Over hele landet kan barn velge samisk som sidemål, men ikke kvensk. Kvener og samer må likestilles, vi er ikke noen B-borgere, sier Seppola til Klassekampen.
