Somaliskfødt sosialdemokrat

Fatima flyktet sammen med familien til Norge grunnet borgerkrigen i opprinnelseslandet, sier til utrop.no at hovedårsaken hun ble Arbeiderpartipolitiker er fordi partiet har en “innvandrervennlig profil”.

– For meg er Ap et parti som ønsker å inkludere alle i Norge, uansett bakgrunn, noe som bekreftes gjennom slagordet “alle skal med”.

Vi ser jo at i den gruppen du tilhører så er det mange som ikke “er med”, men tvert i mot står utenfor, særlig når det gjelder jobbmarkedet. Hva vil du gjøre med dette?

– Hva som er spesielt med norsk-somaliere er at de er det man i amerikansk innvandringsdebatt ville kalt en “4,5-gruppe”; unge nykommere som har tatt seg utdanning og prøver å integrere seg, men som faller utenfor jobb- og boligmarkedet. Dette skjer fordi man har en bestemt bakgrunn, et bestemt navn og et bestemt utseende. Jeg ønsker å være en rollemodell slik at flere unge med flerkulturell bakgrunn innser at det lønner seg å delta i fellesskapet. 

Madar er soleklar motstander av at de få med mest mulig penger skal “kunne kjøpe seg skoleplass på privatskole”

– Konsekvensen av dette er at de familiene som ikke har god råd får en dårligere offentlig skole, med mindre kompetente lærere og flere forfalne bygg. Vi må satse på en offentlig utdanning av høy kvalitet, istedenfor økt fokus på privatskoler, som fører til økt sosial segregering, sier hun.

– Noen sier de ikke klarer å integrere seg, andre sier innvandrere ikke vil integrere seg. For meg er begge påstander like feil, påpeker Madar.

– Flesteparten jeg er i kontakt med, og det gjelder folk fra alle miljøer, ønsker å bli en del av det norske samfunnet. Her er det systemet som er problemet, som forskjellsbehandler og diskriminerer. Dette ser vi helt klart i arbeidslivet, hvor du har folk med høy kompetanse som ønsker å jobbe, men som ikke får jobb. På den andre siden er det en del som velger å trekke seg tilbake, og velger å ikke utdanne seg eller gjøre noe videre med livet fordi de ser at kompisen, bestevenninen eller nærmeste familiemedlem ikke kommer inn i varmen. 

Hun ser på dette som en viljesak.

– Her ikke miljøene du vanker i som bestemmer hvor langt du vil nå i Norge. Det er du som enkeltperson som har ansvaret for din egen integrering, for å lære om det norske samfunnssystemet og språket. Når du har lært språket så kan du lære dine plikter og kreve rettighetene dine.

Ordførerkandidat Carl I. Hagens kontroversielle utspill om boforholdene i sosialboligene på Sinsen i våres har hun svært liten sans for.

– “Problemblokken” som den kalles samler alt fra barnefamilier, folk på attføring og narkomane. Felles for de som bor der er at de ikke får leie andre steder på grunn av økonomien. Jeg mener problemet først og fremst bør løses av politikerne og ikke av beboerne. Høyre og FrP har nå styrt Oslo i snart 15 år og det er den manglende vilje til å pusse opp kommunale boliger som har ført til dette forfallet. Så Hagen tar helt feil når han begrunner dette med folks kulturbakgrunn.

– Vi vil bygge flere boliger i forhold til befolkningsveksten, til barnefamilier, til eldre og single mennesker. I tillegg har vi lyst til å bruke igjen de kommunale boligene som er stengt på grunn av manglende oppussing. Innad i partiet må vi også etterhvert ta diskusjonen om husleieregulering og tiltak for at flerkulturelle familier ikke diskirmineres når det gjelder utleie. Vi ser dessverre at dette ofte er tilfelle.

For Madar er trygghet svært viktig. Hun mener mere belysning og økt synlig politi fremfor bruk av private vekterselskap er de riktige virkemidlene.

– Sentrum, særlig langs Akerselva, er egentlig et veldig fint område. Jeg synes det er synd at det holder på å bli ødelagt av hasjsalg og potensielle voldtektsmenn. Øker vi tryggheten og trivselen så vil vi sakte, men sikkert, kunne ta området tilbake. Løsningen er ikke som jente å få høre at du ikke må gå alene på det ene eller det andre tidspunktet.

– Egentlig er dette et regjeringsspørsmål om pengeprioriteringer. Vi kommer uansett til å foreslå for byrådet et nytt og omfattende trygghetsplan hvor økte midler er involvert. 

For den norsk-somaliske politikeren er å få til en omfattende skolebasert svømmeopplæring, særlig i skolene med høyt ikke-vestlig flertall blant elevene, noe hun vil kjempe iherdig for. 

– Antall ulykker og nesten-ulykker i denne gruppen er skremmende høyt. Her trengs det en dugnad til for å få opp ferdighetene. To av de med flerkulturell bakgrunn som mistet livet under massakrene på Utøya som jeg kjente til klarte ikke å redde seg selv nettopp fordi de ikke var svømmedyktige.

Hun fremhever samtidig at dette ikke har med religion å gjøre.

– I Norge er dette helt klart en misoppfatning. Først og fremst har dette med sedvane å gjøre. Vi ser at veldig mange fra f. eks Somalia, Tyrkia, Afghanistan og Pakistan kommer fra innlandskulturer med lite eller ingen tilgang på elv og innsjøer. Hjemme i Somalia er det stor forskjell på svømmeferdigheter på folk som bor i ørkeninnlandet og de som bor ved sjøen, avrunder hun.