Foto: Arkiv
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Forslaget til ny koronalov gir regjeringen særdeles vide fullmakter. Loven kan føre til brudd på folkeretten, mener NOAS.
– Vi frykter dette kan i praksis svekke asylretten i Norge. At de som allerede er i en svak rettsikkerhetsmessig situasjon fra før av kan få det vanskeligere, sier NOAS-leder Ann Margir Austenå til Utrop.
I forbindelse med lovforslaget, skriver regjeringen:
…Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i akutte tilfeller kan bli nødvendig å gi forskrifter som på visse punkter avviker fra det som følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Dersom det på et punkt skulle oppstå en klar konflikt mellom en forskrift vedtatt av Kongen og den folkerettslige forpliktelsen, vil forskriften gå foran.
15.03 innførte regjeringen en forskrift om bortvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen (6). I forskriftens § 2 c) gjøres unntak fra bortvisning for utlendinger som søker beskyttelse.
Viktig rettighet
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) understreker viktigheten av å opprettholde asylretten i møte med koronaviruset.
– Stater er ansvarlige for å beskyttelse alle personer som er innenfor dens jurisdiksjon, inkludert nasjonale grenser, så snart en person presenterer seg ved grensen med påstand om livsfare eller frykt om å komme tilbake til sitt hjemland eller et annet land (…) Stater har en plikt overfor personer som har ankommet grensene om å foreta uavhengige undersøkelser om personers behov for internasjonal beskyttelse og sikre at de ikke risikerer forfølgelse, går de frem i en uttalelse.
Lite eller ingen utredning
NOAS og Austenå baserer kritikken sin på begivenhetene fra flyktningkrisen i 2015-16.
– I løpet av den tiden ble asylinstituttet på Storskog avviklet for alle som ikke har visum til Norge eller et annet Schengen-land. Utlendingsnemda, som ble opprettet for å gjøre faglig uavhengige vurderinger, ble satt under politisk styring. Som eneste europeiske land fjernet Norge kravet om at det skal gjøres individuelle rimelighetsvurderinger før retur av asylsøkere til internflukt. Norge lå på et tidspunkt i europa-toppen i retur av barnefamilier og enslige mindreårige flyktninger som hadde fylt 18 år tilbake til internflukt til Kabul i Afghanistan. Til et liv med begrenset eller nesten ingen sikkerhet for livoppholdsgrunnlag.
Hasteinnført
NOAS ser det som bekymringsfullt at regjeringen får fullmakt til å sette folkeretten til side, med et hasteinnført lovverk.
– Gjennomgående ble innstramminger gjort med for dårlige konsekvensutredninger og enten innført med korte høringsfrister i Stortinget, eller uten stortingsbehandling. Når det gjaldt rimelighetsvurderinger og behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere, måtte Stortinget i 2017 gripe inn for å sikre en praksis hvor barns beste ble vurdert i sakene til barn og ungdom som flyktet alene til Norge.
– Vi frykter at den samme politiske viljen til hastverksarbeid igjen skal ramme mennesker på flukt og mennesker med et svakt rettighetsgrunnlag i Norge.
