Barn med minoritetsbakgrunn opplever vold og trusler

Trives godt på skolen
Resultatene i rapporten viser at barn med innvandrerbakgrunn trives best på skolen. 91 prosent av jentene med etnisk minoritetsbakgrunn oppgir at de trives godt på skolen, sammenlignet med 83 prosent av de etnisk norske. For guttene er andelen henholdsvis 88 og 79 prosent.

– Det er gledelig å se hvor godt innvandrerbarna trives på skolen. Det viser at skolen gjør en god jobb med tanke på integrering av barn med innvandrerbakgrunn. Barna føler seg likeverdige, respektert og akseptert. Undersøkelsen viser også at barna får god støtte fra lærerne sine og opplever at de blir tatt vare på av medelevene sine, sier seniorforsker Brit Oppedal ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Støtte fra foreldrene spiller også en viktig rolle for barns psykiske helse og hvordan de tilpasser seg i hverdagen. De aller fleste barna i undersøkelsen opplever foreldrene sine som varme og støttende, og her er det ingen forskjeller mellom etnisk norske barn og barn i innvandrerfamilier.

Utsettes for vold og trusler
Til sammen 10 prosent av barn i innvandrerfamilier oppgir at de har opplevd vold og trusler på grunn av sin kulturelle bakgrunn, mens tilsvarende tall for etnisk norske barn er 8 prosent. Barn med innvandrerbakgrunn opplever også mer mobbing i skolen enn etnisk norske barn.

– Vi er overrasket over omfanget. Dette er jo små barn. Det er ekstra alvorlig når etnisitet som er så tett knyttet til egen identitet og tilhørighet blir en del av mobbingen. Her er det ikke bare snakk om diskriminerende ordbruk, men om fysisk vold og trusler, sier Oppedal.

Gutter med minoritetsbakgrunn har mye psykiske plager
Samlet sett er det ingen forskjell i forekomsten av psykiske plager mellom etnisk norske barn og barn i innvandrerfamilier. Gutter med etnisk minoritetsbakgrunn oppgir imidlertid at de har mer plager enn etnisk norske gutter, mens det ikke er tilsvarende forskjeller blant jentene når man ser på alle typer psykiske plager under ett. Derimot oppgir både gutter og jenter med etnisk minoritetsbakgrunn mer emosjonelle problemer enn de etnisk norske.

– Dessverre kan vi ikke på bakgrunn av disse tre undersøkelsene si noe om forskjeller i psykososial tilpasning og psykiske plager mellom forskjellige nasjonalgrupper. Vi har også behov for mer kunnskap om hvordan barna kan lære seg å mestre utfordringene slik at de ikke utvikler psykiske plager og problemer så tidlig i livet. Dette bør være et viktig fokus for fremtidige undersøkelser, sier Oppedal.

Foreslår tiltak
Basert på resultatene i rapporten, foreslår forfatterne blant annet at det gjennomføres kartlegging av psykiske plager blant elever i barneskolen.

– Ved hjelp av disse kan man iverksette kunnskapsbaserte tiltak i skoler hvor det er mange barn med flere symptomer, både for å hjelpe barn som har mye plager, og for å hindre at plager utvikler seg. Det er også viktig å utnytte ressursene som finnes i de frivillige innvandrerorganisasjonene i arbeidet for å spre kunnskap om psykisk helse i innvandrerbefolkningen, avslutter Oppedal.

Om rapporten
Rapporten er skrevet av UngKuls (Ungdom, Kultur og Mestring) forskergruppe ledet av seniorforsker Brit Oppedal ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

I alt 10 prosent av Norges befolkning har i dag innvandrerbakgrunn, mens 38 prosent av elever i grunnskolen i Oslo har etnisk minoritetsbakgrunn.

Rapporten gir ny og konkret kunnskap om forekomsten av psykiske plager blant barn i Norge og er basert på opplysninger fra totalt 18.800 barn i Oslo, Akershus og Bergen. Den omfatter data fra UngKuls egen undersøkelse, samt undersøkelsene Barn i Bergen og Helseprofil blant barn og unge i Akershus. Rapporten er hovedsakelig basert på barnas egne svar på spørsmålene.

De viktigste resultatene i rapporten:

Innvandrerbarn eller barn med minoritetsbakgrunn?
– Dere bruker litt skiftende uttrykk i rapporten, hva mener dere egentlig med innvandrerbarn?

– Vi bruker både både innvandrerbarn, barn med minoritetsbakgrunn og innvandrerbakgrunn i rapporten. Dette henviser til barn som har to foreldre som er født i et annet land, sier Brit Oppedal, hovedansvarlig for rapporten.