Foto: Facebook
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Våre medlemmer var engstelige over at vi har stengt på ubestemt tid. Så derfor har vi gått over til nett, sier styreleder og medieansvarlig i Drammen moské, Sajid Mukhtar, til Utrop.
Nasjonal karantene ble vedtatt 12. mars, og rammer alt fra skoleundervisning til kultur og idrett, og religiøs utøvelse.
– Vi mente det var viktig å stenge, og det har vi gjort frivillig. Drammen moské regnes som et forsamlingslokale, og vi følte det var viktig å ta ansvar.
Krisen rammer
For moskéen er det viktig å vise seg igjen for sine troende, om enn fra sosialt avstand.
– Folk savner sitt tilholdsted, og de har aldri opplevd å måtte være så lenge fysisk borte fra moskéen. Krisen rammer også i form av permitteringer og nedlagt aktivitet. Likevel prøver vi etter beste evne å holde ukentlige forsamlinger, samt koranundervisningen for barn, sier Mukhtar.
IT-orientert imam
Imamen i Drammen moské har vist seg å være dreven på nett og mobilapplikasjoner.
– Imamen har fra før av kommunisert med andre imamer i utlandet via internett, og mente dette var veien å gå for å motvirke effektene av karantenen og stengningen, forklarer styrelederen.
Applikasjonen Gotomeeting fungerer via en kode og spres blant medlemmene.
– Systemet er enkelt, og kan brukes av alle moskémedlemmer, uansett hvor datadreven man er. Atmosfæren fra den fysiske moskéen blir gjenskapt, selv om det ikke blir en erstatning, sier Mukhtar.
Informerer om krisen
I tillegg til religiøse aktiviteter brukes online-tjenestene til å informere om COVID-pandemien.
– En god del av medlemmene er i målgruppen med behov for tilrettelagt informasjon, og som vanligvis ikke får med seg viktig og relevant informasjon i en nasjonal og internasjonal smittekrise.
Sajid opplyser videre at helseråd fra myndighetene, i tillegg til råd utifra et religiøst perspektiv blir formidlet.
– Vi snakker om hva vi gjør fra et troendes standpunkt, i tillegg til at vi oppfordrer folk til å ta forholdsregler om sosial avstand og hygiene.
Kan ikke ta fredagsbønnen
All bønn utgår i moskéene så lenge nasjonal karantene må holdes, fastholder Ikhlaq Ahmad, daglig leder i Islamic Cultural Centre i Oslo.
– Skal man holde vanlig bønn eller fredagsbønn, må man være fysisk tilstede. Dette kan ikke gjøres online.
– Kan folk heller be hjemme?
– Å be fem daglige bønn hjemme er mulig. Kan man ikke be fredagsbønn i mosken eller en forsamlingslokale så ber man vanlig dagsbønn i stedenfor.
Gir moralsk støtte
ICC har holdt stengt siden 13. mars og gått online, i likhet med noen andre moskéer.
– For oss har det hittil fungert greit. Vi har religiøs undervisning for skoleklasser og eldre, og imamen holder en fredagspreken på Facebook. Folk har tilgang og deltar i de ulike eventer som legges ut på sosiale medier eller via applikasjoner.
Under karantenetiden gir ICC sine medlemmer moralsk råd og støtte.
– Vi ser dette som en del av plikten nasjonal karantene, og hele denne samfunnsdugnaden betyr. For de troende er det viktig at vi er til stede, selv om det ikke er det samme som fysisk tilstedeværelse.
Karantenetid som læringskurve
I likhet med muslimene har også andre trossamfunn flyttet over til den virtuelle verden. Under hele påsken strømmet den norske kirke sine gudstjenester.
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns (STL), mener de ulike trossamfunnene har vært raske med å endre rutiner og innrette seg etter offentlige råd.
– For de fleste, enter de er jøder, muslimer, kristne, buddhister eller andre har endringsprosessen gått raskt. I disse dager har man også hatt feiring og markering av påsken blant kristne og pesach hos jøder på nett.
Nettet har også vært en læringskurve for de fleste menigheter, mener hun.
– Enkelte trossamfunn har måttet ta teologiske runder med seg selv og landet på at hensynet til å redde menneskeliv i en krisesituasjon går foran alt annet.
Nett-religion som alternativ
– Ser du for deg at nettbasert religiøst aktivitet vil fortsette, også etter COVID-krisen?
– Først og fremst som et alternativ og et supplement, gjerne for folk som av avstands- eller andre årsaker ikke kan oppsøke en kirke, moské, synagoge eller annet gudhus. Trossamfunn er avhengige av menneskelig kontakt, og nettet kommer aldri til å erstatte det fysiske møtet som skjer gjennom utøvelse.
Joys sammenlikner situasjonen som har oppstått i dag i kjølvannet av viruskrisen og karantene, med hvordan trykkerkunsten påvirket religionsutøvelse i det kristne Europa under middelalderen.
– Folk trodde dengang at folk ville samles i lesergrupper fremfor å gå til kirken for å høre på presten. Men kirkebyggene og religionsutøvelsen besto, og jeg ser for meg det samme nå, at nettet vil bli et innslag i religionspraksisen.
