Anders Behring Breiviks angrep mot Norge og AUF vil utløse ny forskning som vil foregå innenfor mange fagområder i lang tid, mener fageksperter og kilder i sikkerhetstjenesten.
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Under et debattmøte om samfunnssikkerheten i Norge etter 22. juli skisserte både Forskningsrådets direktør Arvid Hallén og flere av paneldeltakerne at de ubelyste områdene nærmest står i kø etter terrorangrepene, skriver siste.no.
Forsker på Politihøgskolen, Tore Bjørgo, nevnte at det på 1990-tallet foregikk en utstrakt forskning og kartlegging av høyreekstreme miljøer og retninger etter framveksten av flere grupperinger.
– Ut i det neste tiåret var derimot disse miljøene stort sett borte, og både oppmerksomheten og forskningsinnsatsen rettet mot dem, forsvant, mente han ifølge siste.no.
For mye islamismefokus
Leder i analyse- og beredskapsavdelingen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Jon Fitje, hevdet forskningen i Norge dreier seg mest om ekstrem islamisme i konfliktområder.
– Jeg kunne godt tenkt meg mer forskning mot terror i Norge eller mot Norge.
Samtidig etterlyste han også studier om sikkerhet i Norge.
– I dag må vi i PST sende våre ansatte til Storbritannia for å lære oss sikkerhet på overordnet nivå, la han til ifølge siste.no.