Når du låner penger til bolig, må du stille med en del av pengene selv. Det kalles egenkapital. Finanstilsynet har lagt frem et forslag om å øke egenkapitalen fra ti til femten prosent. En av årsakene er bekymring for familier med høy gjeld i forhold til årsinntekt. Men norsk-pakistanere takler boligmarkedet på sin egen måte, med et eget sparingssystem.
– Norsk-pakistanere vil nok bli mindre berørt av økningen på krav til egenkapital for boliglån.
Det sier Usman Ahmed, som er jurist og eiendomsmeglerfullmektig ved DnB NOR Eiendom, avdeling Nordstrand i Oslo.
Han forteller at årsaken er en spareordning kalt “komité”, som er hentet fra hjemlandet. Det er en ordning både indere og pakistanere bruker.
– Komité er en sparemetode der for eksempel 20 personer deltar. Hver sparer for eksempel 5000 kroner i måneden. Slik betaler de i 20 måneder, og hver måned får en person utbetalt pengepotten, forklarer Ahmed.
Bryllup, bil og bolig
Alle som deltar, får utbetalt beløpet én gang, og ingen taper noe på å delta. Han forteller at noen velger å bruke pengene til å nedbetale gjeld på eksisterende boliger, til å betale bryllup, til kjøp av bil eller til å spare til egenkapital for boliglån.
– Du kan du faktisk be om å få utbetalt potten etter to-tre uker. Jeg har en lillebror som selv sparer i komité til egenkapital for boliglån, i tillegg har han en boligsparingskonto og en vanlig sparekonto.
Ahmed synes ikke noe særlig om Finanstilsynets forslag om økning av egenkapitalen på boliglån.
– Det er fordi jeg selv ikke har kjøpt meg egen bolig enda, innrømmer han.
Alternativ: En del norsk-pakistanere bruker private spareordninger for å komme seg inn på boligmarkedet. Det forteller Usman Ahmed, eiendomsmeglerfulmektig og jurist ved DnB NOR Eiendom.
Foto : Privatfoto
Metoden er ikke risikofri.
Men han er enig i at krav om økt egenkapital kan gi mer sikkerhet for lånere, som vil bli mindre utsatt ved svingninger i markedet.
Krevende marked: – Boligprisene i sentrale områder i Oslo er høye, og jeg forstår at det kan virke frustrerende for mange når de nå opplever at myndighetene gjør det enda vanskeligere å etablere seg, sier Oslos ordfører Fabian Stang.
Foto : Aktiv i Oslo: Erik Brandsborg
Mistenkelig pengesum
Han innrømmer også at det kan være visse utfordringer med å spare i komité.
– Enkelte banker kan nok reagere mistenksomt når en stor pengesum plutselig dukker opp på kontoen. Men de fleste banker er tydeligvis kjent med slike spareordninger, for jeg har ikke hørt at dette har skapt særlige problemer. Og jeg kan ikke se at dette skal være noe ulovlig, forutsatt at man melder inn sin eventuelle formue i ligningen, sier Ahmed.
Ahmed forteller at boligprisene hittil bare har økt. Han tror forklaringen er det er få boliger i Oslo og mange kjøpere. Dermed øker prisene.
– En bolig til to millioner kan gå opp til to og halv million etter en budrunde, sier han.
Fungerer bra
Nagina Khan er en av dem som har hatt gode erfaringer med komité-sparing.
– Jeg har deltatt mange ganger, og det fungerer bra. Vi sparte til et bryllup i familien ved å bruke komité, forteller hun.
Det går som regel greit med fordeling av hvem som får potten først og sist.
– Mange bruker det til å nedbetale gjeld, eller betale reiser til Pakistan. Vi er venner og bekjente som gjør dette sammen. Det har ikke bydd på noe problemer hittil, alle betaler, men det er alltid noen som betaler veldig sent.
Khan forteller at alle avtaler om komité-sparing skjer muntlig, så alle som deltar gir hverandre stor tillit. Det er tross alt snakk om nokså store pengesummer. Hun har heller ikke opplevd at noen har betalt for lite eller at fordelingen av pengene har blitt urettferdig.
– Jeg er ikke kjent med at mange bruker systemet for å spare til bolig, men det er sikkert en god idé siden det er et tøft boligmarked.
Finanstilsynets forklaring
– Situasjonen i boligmarkedet, bankenes etterlevelse av retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis og boliglånsundersøkelsen for august 2011, som viser en økning i belåningen hos husstandene, er grunnen til at Finanstilsynet vurderer innskjerpinger i retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for boliglån, sier Jo Singstad, kommunikasjonsrådgiver ved Finanstilsynet.
Utviklingen i boligpriser og husholdningenes gjeld er viktige for den finansielle stabiliteten, forklarer han. En mer nøktern utlånspraksis for boliglån kan bidra til å dempe risikoen for senere tilbakeslag. Den sterke veksten i boligpriser og husholdningsgjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet. – Folk må unngå gjeldsfella
Oslos ordfører Fabian Stang er også opptatt av at folk låner på en forsvarlig måte. Dersom man ikke har økonomi til å tåle et prisfall i boligmarkedet på 15-20 prosent, kan man havne i en gjeldsfelle, mener han.
Han forstår at det kan virke frustrerende for mange når de nå opplever at myndighetene vil gjøre det enda vanskeligere å komme inn i et krevende boligmarked. Men han minner om at Finanstilsynets forslag om økt egenkapital er ment å skape større økonomisk trygghet for hele landet.
Han mener det viktigste kommunen kan gjøre for å motvirke for høye boligpriser er å regulere så mange tomter som mulig til boligformål.
– I en by hvor vi har fjorden på den ene siden, og en selvpålagt markagrense på de andre, må politikerne være kreative for å finne ny byggegrunn.
Høyre vil gjennom planarbeidet i kommunen legge opp til 95 000 nye boliger over de neste 20 årene.
Forsiktig med komité-sparing
Stang synes komité-sparing høres fiffig ut, og tror det kan fungere for enkelte, men er usikker på om han vil anbefale folk å prøve det.
– Metoden er ikke risikofri. Det at man sparer er en god ting, men igjen – om prisene skulle falle og man av en eller annen grunn må selge med tap, så risikerer man jo å skylde penger både til banken og til sine venner. Uavhengig av om man låner penger av banken eller av en gruppe privatpersoner, så er det likevel lån, og pengene skal betales tilbake, sier Stang.
