Foto: Privat
- Ny singel fra Rambow om ærlighet - 02.11.2024
- Riksadvokaten henlegger Rahavy-saken - 02.11.2024
- Oslo World UNG: BRITZ, Malik, Adama Janlo - 01.11.2024
Jeiharan bor i Grorud bydel og er utdannet reseptar (farmasøyt), men jobber av og til med tolkeoppdrag.
I kjølvannet av korona-krisen har hun og et flere titalls norsk-tamiler igangsatt en hjelpetelefon med egen nettside og en Facebook-gruppe for andre med tamilsk bakgrunn.
– Vi har alt fra leger til tolker, til folk som jobber i forvaltning som hjelper. Vår målgruppe er aleneboende og enslige forsørgere som sliter språklig, og som ikke nås frem via de vanlig offentlige informasjonskanalene. Vi ser de som er sårbar gruppe, som ikke har vært informert godt nok om sosial distanse, virusspredning og karantene.
Norsk-tamilene ser det som en mulighet til å bidra i samfunnsdugnaden.
– Vi gjør dette arbeidet på frivillig basis, sier hun til Utrop.
Ensomhet og språkvansker
– Hvorfor starter dere gruppen?
– Veldig mange av de vi har vært i kontakt med føler at samfunnet rundt dem nærmest har gått i pausemodus, og at mange fysiske tjenester som kompenserte for språklig mangel er midlertidig stengt. Folk har sett på TV at mange, særlig eldre mennesker har mistet livet alene hjemme. Mange har blitt redde for at dette kan skje med dem.
– Er språkbarrierer et stort problem i det tamilske miljøet, slik det har vært fremhevet om andre innvandrergrupper under denne krisen?
– Språkvansker påvirker. Vi snakker om en gruppe som ikke kan kommunisere med helsetjenester, som ikke vet hvordan man skal bestille legetime, eller ringe en ambulanse og korona-telefonen ved smitte. Selv tamiler som forstår språket vil ha vanskeligheter med å kunne gjøre seg forstått om kunne uttrykke seg om sykdommer på norsk.
Også teknologi-barrierer
En mann som har vært i kontakt med gruppen tok turen hele veien til Legevakten for å sjekke om han var smittet.
– Han følte seg syk, og hadde hoste og feber. Han har bodd i Norge i fire år, og innvandrer hit på grunn av krisen i Spania, som var det landet han og familien først flyktet til. Han bor alene her i Norge og har familien sin i Spania.
En annen medhjelper i gruppen tolket for mannen, men møtte lite velvilje hos de ansatte på Legevakten.
– Han ble bare bedt om å ta medisiner, holde seg hjemme og eventuell registrere seg elektronisk ved sykdomsmistanke. Vi snakker om an mann som ikke er PC-kyndig, og som jeg måtte gi ekstrahjelp til. Flere av de som har ringt meg på hjelpetelefonen har heller ikke tilgang på PC eller må ha netthjelp på PC eller mobiltelefon. Ikke bare er det språklige, men også teknologiske barrierer.
– Folk har jobbet syke
En kvinne slet med å få tak i lege grunnet helsepersonells overføring av ressursbruk til sykehus.
– Jeg får ofte bekymringsmeldinger om sene ambulanser ved tilkalling, og kommunikasjonsproblemer med personale.
En annen mann fikk hjelp til å kunne få egenmelding som følge av mulig smitte.
– Han jobber i transportsektoren, og har imellomtiden mest sannsynligvis vært nødt til å jobbe til tross for sykdom. Symptomene han beskrev overfor meg på telefon tydet på at han var smittet.
Listet opp NAV-regler
Facebook-gruppen har listet opp de nye NAV-reglene for egenmelding, slik at folk er klare over egne rettigheter. Det er også nye permitteringsregler som enkelte arbeidsgivere med innvandrerbakgrunn ikke har fått med seg.
– For meg er det skremmende at folk nærmest har følt at de har måttet jobbe, selv med smitte. Her snakker vi om folk som jobber i næringer hvor man ikke kan ta hjemmekontor, og hvor man dermed er mer smitte-utsatt. Vi kan ikke ha folk jobbende syke, men i mange tilfeller har ikke folk noe valgmulighet eller påvirkningskraft. Her må også arbeidsgivere opptre bevisst.
– Er det utfordringer når en lege tilbyr videokonsultasjon, og en tolk i tillegg skal delta?
– Teknisk sett skal det gå greit. Legen skal kunne få tak i tolk, og flette tolken inn i samtalen.
En fulltidsjobb
I løpet av den siste tiden har Jeiharan kontaktet legetjenester, NAV-kontorer, arbeidsgivere og bydelsadministrasjoner.
– Tolkejobben har blitt en fulltidsjobb, med nærmest privatetterforsker-fokus, med oppklaringer og løsninger.
Ofte oppfordrer hun de som hjelpes til å være mer pågående i kontakt med helse- og andre instanser.
– Tamiler har en høflighetskultur som gjør oss kanskje mer utsatt for å havne bakerst i køen. Vi godtar som regel når legen sier “ta medisiner og bli hjemme”. Vi må stå mer på krava, som de fleste nordmenn gjør ved treg saksbehandling. Nå er vi i en krisesituasjon, og dette er snakk om folks liv og helse.
Kritisk til informasjonsspredning
Jobben som tolk og medhjelper har gjort Jeiharan mer bevisst på informasjonen som sendes fra det offentlige. Hun er spesielt kritisk på et punkt.
– Har man fra myndighetenes side skreddersydd godt nok informasjonen? Har man tenkt på sårbare grupper, som ikke kan språk, forvaltningsspråk eller som man ikke når frem til elektronisk? Når media sier at smittetilfellene er størst blant innvandrere som bor tett så lurte jeg på hva som gjøres for å forhindre smitten blant innvandrere som bor tett på hverandre.
– Hvordan skal myndighetene nå frem via de riktige kanalene?
– Her kunne man hatt mer kontakt med f. eks. utenlandske idrettsklubber.
Er positive til applikasjon
Fredag 17. april lanserer myndighetene den nye appen Smittestopp. Hjelpegruppen har allerede gjort informasjonsarbeid og oversatt.
– Vi har satt opp en link slik at folk kan nedlaste, og bruke appen.
Jeiharan tror Smittestopp vil få en god oppslutning blant norsk-tamilere.
– Folk flest ser ut til å være positive til å få en hjelpemiddel, men vil også ha behov for opplæring, og gjerne kanskje også oversettelse på sitt morsmål. Jeg tenker det kunne vært lurt om appen kunne oversettes til de vanligste innvandrerspråkene, gjerne også med en video som forklarer nedlasting og bruk. Jeg får blant annet spørsmål om appen må være på hele tiden.
Hun kommer til å fortsette med jobben så lenge det er nødvendig.
– Folk i en slik situasjon, som ikke nås frem gjennom de vanlige kanalene, trenger hjelp og ikke minst tilpasset hjelp.
