Fikk drøftet inkludering i et interasjonalt sammenheng: (f.v) Sjef i Alna-bydel, Erik Kjelstadli, byrådsleder Stian Berger Røsland, Jane Edmonds, professor ved Northeastern University i Boston og viseordfører i London, Richard Barnes. Foto: Claudio Castello
Samfunnsdebattanter og topp-politikere drøftet mangfoldsperspektivet utifra norske, amerikanske og engelske praktiske erfaringer.
I dag gikk startskuddet for todagersdebatten Facts, Fiction and Fantasy, som gjennomføres i regi av British Council i Norge og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hovedtonen under seminaret var at god mangfoldsstrategi kan tilpasses hvert enkelt land, uansett graden av innvandring.
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) anerkjente temaet som svært viktig, både på Oslos og andre storbyers vegne.
– Vi satser på et mangfold som er synlig og som fungerer i ressursforstand. Her i Norges hovedstad ser vi at den fremste utfordringen er folk ofte lever parallelle liv utenfor jobbrelaterte- eller andre offentlige sammenhenger. Vi er derfor avhengige å kunne ha flere møteplasser som fungerer som sosialt lim, var hans innspill.
OMOD-leder Akhenaton de Leon sier ja til individuelle inkluderingsløsninger for å utjevne forskjellene mellom minoritet og majoritet.
Foto : Claudio Castello
“22. juli var vi alle nordmenn”
Viseordføreren i London, Richard Barnes, har en metropol på over sju millioner å handskes. 34 prosent av den engelske hovedstads befolkning er født i et annet land, og kommer fra 160 ulike land. Norsktalende Barnes påminte om det viktige arbeidet som må gjøres her i Oslo i kjølvannet av hendelsene 22. juli.
– I sommer var vi alle nordmenn. Det som skjedde må ikke demotivere oss fra å fortsette jobben for et bedre og mer mangfoldig samfunn. Storsamfunnet må vise at rasediskriminering og hatkriminalitet er uakseptabelt.
For Barnes, sammen med ordfører Boris Johnson, og resten av det koservativt-ledede byrådet i London er det viktig å sette handling bak ord. Gjennom sin praktiske integreringsstrategi London Enrichment har man brukt opptil 3,5 millioner pund til ulike tiltak, blant annet til å hjelpe innvandrereide småbedrifter.
– Neste år skal mange av midlene brukes til inkluderingstiltak i forhold til idrett og sommer-OL. For oss er det å opprettholde og satse på gode offentlige tjenester for alle Londons innbyggere veien å gå.
Handler om synlighet
Sjef i Alna-bydel, Erik Kjelstadli, hevdet integreringen i Norge går mer enn greit, noe som ifølge han ikke gjenspeiles i mediene.
– Selvsagt har vi utfordringer i form av lavinntektsfamilier, språknivå og mangel på møteplasser. Samtidig må vi huske å ikke generalisere for mye. Folk er både individer, og en del av mangfoldet som preger Norge i dag.
Vinklinger og presentasjonsform var også OMOD-leder Akhenaton de Leon opptatt av.
– Gjør mediene og reklamesektoren det samme når det gjelder etniske minoriteters synlighet som man tidligere gjorde i likestillingskampen? Hvorfor reflekterer ikke f. eks aktører innenfor offentlig reklame mangfoldet i Oslo, spurte han retorisk.
Individualisering av mangfoldsstrategier
Under panelsesjonen spurte Utrop hele panelet om fremtiden for mangfoldspolitikk lå i mer individualisering og tilpasning til den enkelte nykommeren fremfor fortsatt bruk av kollektive løsninger.
For amerikanske Jane Edmonds, som til daglig jobber som professor ved Northeastern University i Boston er spørsmålet “komplekst”.
– Et eksempel i USA på det du påpeker er Affirmative Action (kvoteringsordning for offentlig og privat sektor). Fra å være en ordning som skulle motvirke diskriminering og utjevne forskjeller så har den mistet sitt slagkraft og sees nå på som en slags rett fremfor mulighet. Jeg er personlig imot slike ordninger fordi disse ofte ender opp med å bli for politiserte.
OMOD-leder de Leon var uenig på “Norges vegne”.
– Jeg tror at i Norge så vil slike ordninger kunne gå en helt greit. Vi har ekspempler på at utdanning og kompetanse fra utlandet ikke godkjennes, og at sjefer kvier seg for å gi folk jobb fordi de har en “anenrledes” bakgrunn. Så lenge vi har den samme status quo på f. eks. jobb- og boligmarkedet som nå, så er dette hensiktsmessig å benytte seg av, mente han.
