Foto: Arkiv
- Redaktør, politiker og bibliotekar - 17.10.2013
- Mer positive til innvandrere etter terroren - 05.12.2011
- Kulturkrasj i thriller-format - 21.11.2011
Et sentralt utgangspunkt for avhandlingen, som er avlagt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), er statistikk som avdekker til dels store forskjeller mellom landgrupper når det gjelder fruktbarhetsnivå og forkomsten av provosert abort. Kristensen har også gjort dybdeintervjuer med 21 kvinner og menn fra Irak og Iran, med begge landenes kurdiske befolkning representert. Dette er en bredt sammensatt gruppe med store variasjoner i alder, livssituasjon, innvandringsårsak og botid i Norge.
Imøtegår stereotypi
Det viser seg at det til tross for store forskjeller innad i kategorien innvandrer, synes å være en utbredt forståelse blant innvandrere av at barn inngår som en forventet del av et naturlig livsløp, samtidig som det er viktig å vente til det passer, og ikke få for mange. Her imøtegår avhandlingen stereotypien om den tradisjonelle, ulikestilte og ikke-planleggende innvandreren.
Blir mistenkeliggjort
I det man er kategorisert som innvandrer, endres samfunnets oppfattelse av de valgene man tar. For mange innvandrere er det vanskelig å fremme et ønske om å få mange barn uten å bli forstått som tradisjonell og ulikestilt, mens en representant for den “norske” middelklassen kan med den samme fortellingen fremstå som både kjønnslikestilt og “trendy”.
Slik viser Guro Korsnes Kristensen med sin avhandling hvordan det å studere innvandrere også er en måte å utforske og avdekke forestillinger om ”det norske” i det flerkulturelle samfunnet.
