Foto: Politiets Fellesforbund
- Lag jollof rice - 27.05.2016
- – Hiv-positive kvinner skjuler sykdommen - 12.06.2012
- Enveisbillett til Stavanger – med hjelp fra mamma - 22.04.2012
– Jeg har snakket prinsipielt og sagt at jeg har fått tilbakemeldinger fra politiet. Mitt utgangspunkt er dialog med mine medlemmer, som forteller at mange av de pågrepne i saker som gjelder overfallsvoldtekter, er papirløse, sier Arne Johannessen.
Forbundslederen har fått kritikk for sine uttalelser. Flere mener han mangler fakta å bygge sine påstander på, og at han fører debatten i feil retning. Ifølge ham selv er bakgrunnen for uttalelsene et ønske om å verne om id-løse og asylsøkere som kommer til landet på ærlige premisser.
– Folk med annen bakgrunn enn norsk tilhører mange ulike grupper. Id-løse er en av disse gruppene. Noen av disse motsetter seg uttransportering. Kjernen i mine uttalelser er at man har en utfordring med dem som motarbeider myndighetene. Blant annet gjelder det dem som ikke vil vise id når de kommer til landet, sier han.
– Hvordan kan du være så sikker på at det er papirløse som står bak overfallsvoldtektene?
Når avisene viser til tall som 51 overfallsvoldtekter i år, så kan ikke politiet stå for det.
– Politiets fellesforbund har 13 000 medlemmer. Jeg stoler på det mine medlemmer forteller meg, sier han.
Naive Norge
Johannessen mener norske myndigheter er naive og at det er på tide at de gjør noe.
– Jeg tror denne debatten vil påvirke politiske avgjørelser og føre til en bedre integreringspolitikk. Naiviteten må bort. Vi kan ikke tillate at folk kommer hit og brenner papirene sine, men fortsatt får lov å oppholde seg i landet. Norge er det eneste landet jeg vet om hvor man kan gå over grensen uten noen id-papirer å vise til, sier han.
Mangler analyse
Kilder i politiet Utrop som har vært i kontakt med, mener det ikke er grunnlag for å si at det er id-løse som står bak voldtektene. Oslopolitiets mangfoldsrådgiver, Ingjerd Hansen, mener man skal være forsiktig med å komme med slike påstander.
– Johannessen får stå for sine påstander. Dette er ikke noe politiet kan bekrefte, sier hun.
Hun understreker hvor viktig rolle mediene har i denne saken. Hun er opptatt av at hele sannheten skal frem.
– Noen av de voldtektene avisene har definert som overfallsvoldtekter, ville vi ikke definert som det. Når avisene viser til tall som 51 overfallsvoldtekter i år, så kan ikke politiet stå for det. Vi jobber veldig grundig med disse voldtektene og har egne analytikere som analyserer og kategoriserer hver enkelt sak, sier Hansen.
Må vise varsomhet
Kari-Janne Lid, leder ved sedelighetsavsnittet i Oslo-politiet, viser til over 50 tilfeller av overfallsvoldtekter i år, men er klar på at disse kan bli kategorisert annerledes på et senere tidspunkt når politiet har foretatt mer etterforskning.
– Etter vår definisjon er alle disse 51 tilfellene klassifisert som overfallsvoldtekter. Det kan hende at noen av dem etter hvert kan kategoriseres som sårbarhets- eller fest-relaterte voldtekter. Det vet vi ikke ennå. Gjennom etterforskning kan det komme frem at fornærmede og gjerningsmannen kjente hverandre fra før, sier Lid.
Ingjerd Hansen mener også at det i noen tilfeller skapes et skjevt bilde i media og at voldtekt er et komplekst område man må jobbe varsomt med.
– Politiet informerer mediene og de har dermed anledning til selv å velge hvilken informasjon de vil presentere. Vi prøver alltid å gi et så balansert bilde som mulig. Voldtekt er komplekst, og det er derfor viktig at man viser hele bildet, når man går inn på det, sier Hansen.
Bred dekning i VG
I VG har overskrifter om “voldtektsbølgen” kjempet om forsiden. Leder av nyhetsavdelingen i VG, Anders Sooth Knutsen, mener deres dekning er basert på informasjon fra politiet og har blitt grundig gjennomgått i redaksjonen.
– Vi har hatt en bred dekning de siste ukene. Vi forholder oss til de offisielle anmeldelsestallene fra Oslo-politiet som politiinspektør Hanne Kristin Rhode har gått ut med. Det er umulig for oss å overprøve deres vurdering når vi ikke sitter på faktaene i hver enkelt sak, sier han.
Han mener VG også har dokumentert fakta i sin dekning.
– Vi har skrevet om hendelsene fortløpende og gjort egne undersøkelser, blant annet ved å granske alle dommene fra lagmannsretten etter overfallsvoldtekter de siste fem årene. På den måten har vi dokumentert fakta om gjerningsmennene, hvor lang straff de blir idømt og ettervirkningene hos ofrene, skriver han i en e-post til Utrop.
Overrepresentert
Oslo-politiets rapport «Voldtekt i den globale byen» viser at folk med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder antall anmeldelser for voldtekter. I analysen av «gjerningsmannens landbakgrunn 2010» fremkommer det at av de anmeldte er 19,7 prosent fra Afrika, 14,5 prosent fra Asia, og 15,1 prosent fra Midtøsten. De resterende 50,7 prosent har landbakgrunn fra Norge, Europa og Nord-Amerika. Hansen påpeker at disse tallene ikke gir rom for å si at det bare er innvandrere som voldtar, slik inntrykket synes å være hos mange.
– Tror man at det kun er menn med innvandrerbakgrunn som voldtar, så er det feil. Vi har en overrepresentasjon i forhold til befolkningen i Oslo som helhet, men ser vi på fest-relaterte voldtekter har 32,7 prosent av gjerningspersonene norsk landbakgrunn, 24,5 prosent europeisk, 16,3 prosent afrikansk og 14,3 prosent asiatisk. Bildet er altså svært sammensatt, sier hun.
VGs nyhetsleder Anders Sooth Knutsen mener at avisen jobber etter fakta og at VG ikke er med på å danne fordommer mot en gruppe gjennom sin fremstilling.
– I Oslo er det slik at en stor andel av overfallsvoldtektene blir begått av menn med utenlandsk opprinnelse. Det er et faktum som vi må forholde oss til – og som vi ikke kan unngå å skrive om. Men vi er bevisst på denne problemstillingen og har hele tiden interne diskusjoner om hva vi videreformidler, sier han.
– Innvandrere ikke spesielt pågående
Nana Mensah er student og tar siste året av sine studier i utlandet. Han reagerer på det negative mønsteret som fremkommer om «mørkhudede menn» i voldtektssakene. Mensah er opptatt av at man må jobbe aktivt mot problemet og finne tiltak som fungerer. Å peke fingre hjelper ikke, men bidrar bare til stigmatisering.
– Man skal påpeke de sidene ved integreringen som ikke fungerer, og gjøre noe konkret med dem. Men, man skal være forsiktige med å generalisere og dømme en hel gruppe mennesker som er veldig forskjellige. Statistikken sier egentlig ingenting om afrikanere. Hvor mange land er det i Afrika? Vi er ulike, som nordmenn, og det må frem i stedet for å gjøre det til et kulturelt problem for alle afrikanere, sier han.
Gjelder menn flest
Han mener man må se på menns holdninger, og ikke la hudfarge eller etnisk tilhørighet styre debatten.
– Jeg synes man bør ha en holdningskampanje, fordi mange av disse voldtektene skjer mellom folk som kjenner hverandre. Det er en del dårlige holdninger blant menn generelt. Jeg observerer folk som er ekstremt pågående og ikke tar et nei for et nei. Det gjelder både etniske nordmenn og innvandrere. Det å være pågående er ikke et utlendning-fenomen, understreker han.
– Uholdbare beskyldninger
Et av forslagene for å få bukt med voldtektene er å innføre Avdelingsleder for språktjenester ved introduksjonsenteret i Drammen, Suleiman Gunenc, mener mye av det som kommer frem i media er insinuering og inneholder lite fakta.
– Jeg måtte hatt konkrete tall om at det er innvandrere og asylsøkere, eller en mer spesifikk gruppe, som står bak disse voldtektene, før jeg kunne støtte opp om å gjøre dette til et tema i introduksjonsprogrammet, sier han.
Vurdering etter behov
Gunenc mener slike tiltak bør være av juridisk eller psykologisk art, uavhengig av hvem som står bak.
– Man bør utarbeide tiltak i samarbeid med fagpersoner, uavhengig av hvem som utfører handlingen. Det er det som skjer i et normalt samfunn hvor man fokuserer på individer, ikke grupper.
Ifølge avdelingslederen skal programmet som holdes neste år ta opp debatten om voldtekter dersom det fortsatt er aktuelt.
– Dersom det kommer frem noe konkret og saken fortsatt er aktuell neste år, så kommer vi selvfølgelig til å ta det opp for våre deltakere. Vår grunnregel er å ta opp alt som kommer frem i media. Vi legger det frem for våre deltakere, og stiller krav tilbake om hvordan de kan bidra til å forebygge eller bidra til en forandring, sier han.
Fakta:
Innvandrere i Oslo per 01.01.2011: 170 200 (Kilde: SSB)
Innvandrere i alt og etter landbakgrunn, Oslo. Ulike regioner. 2011
Europa unntatt Tyrkia: 52 069
Asia med Tyrkia: 50 299
Afrika: 20 432
Sør- og Mellom-Amerika: 4 770
Nord-Amerika: 2 031
Oseania: 532
(Kilde: Oslo kommune)
Ulike typer voldtekter:
* Overfallsvoldtekt: Ingen forutgående interaksjon mellom offeret og overgriperen.
* Fest-relatert voldtekt: Offeret og gjerningsmannen har hatt kontakt i forkant av voldtekten. Det kan være at man har vært ute og møtt hverandre på byen eller på nachspiel.
* Relasjonsvoldtekt: Gjelder personer som har eller har hatt et fast forhold til hverandre, som ekteskap eller samboerforhold.
* Sårbarhetsvoldtekt: Dreier seg ofte om kvinner i rusmiljøet og prostituerte.
(Kilde: Politiet)
