Foto: Universitetet i Bergen
Når en ungdom ikke blir sett på som norsk, kan minoritetsstatusen bli den viktigste identifikatoren. Dette skriver UiB-professor Mette Andersson bok om.
Latest posts by Siri Hardeland (see all)
- Samisk healing – godt for kropp og sjel - 04.06.2015
- Forsøpling av språket - 08.01.2012
- Skien får innvandrerråd - 02.12.2011
Mette Andersson, professor ved Sosiologisk institutt, skriver en bok om ungdom med minoritetsbakgrunn. Sosiologisk forskning har tidligere vist at minoritetsungdom orienterer seg mot andre land enn Norge. De henter ofte deler av sin identitet fra opprinnelseslandet og egen kultur.
Ungdommene kan være født og oppvokst i Norge, men det gjør ikke at de blir sett på som norske. Dette kan motivere ungdommene til å finne tilhørighet andre steder enn Norge, men det trenger ikke nødvendigvis være opprinnelseslandet, forklarer Andersson til Universitetet i Bergen.
Mette Andersson understreker at de har sett på en spesiell gruppe med engasjerte minoritetsungdom, dette vil si at ungdommene ikke nødvendigvis er representative for all minoritetsungdom.
Forskerne har sett på mange forskjellige ungdommer, deriblant muslimer som lar seg engasjere av religion, og aktivister som for eksempel har blitt engasjert av Ali Farah-saken.
Ferdig manus til boken skal leveres 1. desember. Deler av stoffet skal også presenteres på konferansen som feirer IMER Bergens 15-årsjubileum (IMER Bergen, International Migration and Ethnic Relations er en tverrfaglig forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen). Jubileet finner sted 9.-11. november.
