Foto: Liv Aarberg
Den nye loven skal stille tydeligere krav til den enkelte flyktning og til kommunene, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Regjeringen foreslår å erstatte kravet om et visst antall timer norskopplæring med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk.
Det foreslås også å innføre et krav om at de som underviser i norsk etter integreringsloven, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse som skal tilsvare 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk.
– Dette er den største endringen i integreringspolitikken på nesten 20 år, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Rundt 3.500 lærere underviser i norsk etter dagens introduksjonslov. Om lag 53 prosent av disse vil trenge kompetanseheving etter den nye loven.
Melby mener koronakrisen viser at det å bo i Norge og ikke forstå språket, kan by på store utfordringer. Hun peker blant annet på at blant koronasmittede med kjent fødeland, er 25 prosent født utenfor Norge.
– Det er viktig at alle som bor i Norge, har like muligheter til å lykkes, og at de er kapable til å delta og bidra i samfunnet, sier hun.
Fakta om den nye integreringsloven
* Innføre krav om at alle innvandrere med rett og plikt til introduksjonsprogram får kompetansekartlegging og karriereveiledning. Det skal være en plikt for den enkelte å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning.
* Fylkeskommunen får ansvar for å sørge for tilbud om karriereveiledning.
* Ungdom under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring, skal primært inn i det ordinære utdanningsløpet (vanlig videregående opplæring) som del av sitt introduksjonsprogram.
* Kravet om å ha gjennomført et visst antall timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap erstattes med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk, slik at de oppnår minimum nivå B2 i muntlig kommunikasjon.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
