Slik argumenterer du mot en rasist

Oppdatert 02.05. 2020: Denne artikkelen baserer seg på et intervju med Dr Adam Rutherford publisert I BBC. 

Selv om mange mennesker mener det godt, er en rekke påstander ikke støttet av genetisk forskning. For eksempel: At studenter fra Øst-Asia er naturlig flinkere i matematikk, mørkhudede har en naturlig rytme eller at jøder er flinke med penger. Mange av oss kjenner noen som tenker i disse banene. Langt verre er det med negative stereotypier.

1. Myte: Hvite og mørkhudede mennesker har helt forskjellig DNA

Melanin er det viktigste pigmentet i menneskenes hud. Det brukes for å beskytte oss mot solen. Det tar opp ultrafiolette stråler fra solen før de ødelegger folatet, som en av kroppens viktigste vitaminer.

Mange gener involveres i de biokjemiske prosessene som fører til at melaninet blir produsert. En naturlig variasjon i disse genene er hovedgrunnen til at mennesker har så mange forskjellige hudfarger.

Så den største genetiske forskjellen hos mennesker er mellom hvite og mørkhudede mennesker, eller? Nei, Det stemmer ikke. For det første har alle mennesker nesten samme DNA — et faktum som viser at alle stammer fra Afrika.

For det andre er det større genetisk mangfold på det afrikanske kontinentet enn i hele resten av verden til sammen. To mennesker fra forskjellige stammer i Sør-Afrika er mer genetisk forskjellige fra hverandre enn en fra Sri Lanka, en Maori og en fra Russland.

Vi deler kanskje folk inn i hvit, mørkhudet og brun, men disse synlige variasjonene viser ikke nøyaktig de genetiske forskjellene — eller heller likhetene — mellom oss.

2. Myte: Det er noe som heter «raserenhet»

Vi kan tro at enkelte områder, land eller folkeslag er isolerte — enten fysisk eller kulturelt sett — og at disse grensene ikke er mulig å komme over.

Men dette er hverken hva historien, eller genetikken, forteller oss. Det er faktisk slik at ingen nasjon er statisk. Folk har forflyttet seg rundt om i verden gjennom historien, og hatt sex hvor og når de har måttet ønske. Noen ganger har de forflyttet seg langt på kort tid.

Oftere holder folk seg mer i ro i større grad over flere generasjoner — noe som kan føles som et geografisk og kulturelt anker.

Alle rasister har afrikanske, indiske og/eller øst-asiatiske forfedre, i likhet med alle andre mennesker.Raserenhet er ren fantasi. Det fins ikke raserene mennesker, bare mennesker som deler blod med mange. Alle nazister har jødiske forfedre. Alle som vil ha hvitt overherredømme har forfedre fra Midtøsten.

3. Myte: «Norge for nordmenn», «Tyrkia for tyrkere» (og andre varianter)

Noen mennesker blir veldig redde når de tenker at immigranter og flyktninger skal komme til landet deres, noe som har skjedd mange steder i verden i det siste.

Høyreekstremistene har lenge uttrykt sitt sinne med følgende slagord: «Norge for nordmenn», «Tyskland for tyskere», «Frankrike for franskmenn», «Tyrkia for tyrkere» og «Italia for italienere», og disse har blitt brukt til å uttrykke motstand mot innvandring.

«Dra tilbake dit du kom fra» er en sårende slengbemerkning.

Sannheten er at land som Norge, Tyskland, Frankrike, Tyrkia og Italia har hatt innvandring opp gjennom hele sin historie. Det er faktisk slik overalt.

På de britiske øyer, for eksempel, har det bodd immigranter siden de ble skilt fra kontinentet for rundt 7 500 år siden.

Før franskmennene overtok øyene i 1066 hadde den delen av verden vært invadert av vikingene, anglerne, sakserne, hunerne og mange andre små stammer og klaner.

Og før det styrte Romerne, og de kom fra hele det interkontinentale riket som strekte seg helt til Midtøsten og Afrika sør for Sahara.

Enda tidligere, for rundt 4500 år siden, var det mest bønder som bodde i Storbritannia, som hadde innvandret fra Europa over det som hadde vært terrenget mellom Nederland og Øst-Anglia.

På grunn av det man har sett av DNA-bevis, tror man at de kan ha hatt olivenbrun hud, brunt hår og brune øyne.

Og før dem hadde man de som jaktet og sanket, og de hadde enda mørkere hud.

Så når politiske partier og til og med rasister sier «Norge for nordmenn» eller «Italia for italienere» og snakker om de «innfødte», hvem mener de da egentlig?

4. Myte: En gentest kan bevise at man er 100 % hvit

Arv og genetikk fascinerer oss — og spesielt rasister.

Nettsider som Stormfront er veldig ofte besøkt av hvite nasjonalister, de som vil ha hvitt overherredømme og jødehatende medlemmer som fremmer teorier som nekter for Holocaust og er besatt av befolkningsgenetikk.

De bruker vanlige og populære gentester, slik som Ancestry DNA, for å «bevise» at de er 100 % hvite eller ikke-jødiske.

Det er likevel feil i logikken.

DNA kan fortelle deg interessante ting om familiehistorien din — og det er veldig nyttig for å finne nær familie som savnede søsken eller biologiske foreldre — men det hele begrenses av grunnleggende biologi.

Over tid mister etterkommerne DNA-et fra sine forfedre, og over flere generasjoner forsvinner en hel del av dette.

Du bærer med deg DNA fra bare halvparten av dine forfedre fra elleve generasjoner tilbake. Så det er mulig at du ikke er i genetisk slekt med de du faktisk nedstammer fra, så tidlig som det 18. århundre.

Du nedstammer fra mange mennesker, fra rundt omkring i hele verden. Fra folk du tror du kjenner og fra flere du ikke vet noe om. Mange av disse kommer du ikke til å ha et meningsfylt bånd til.

5. Myte: Mørkhudede mennesker er flinkere til å løpe og synge (og andre lignende ting) enn hvite mennesker

Sist gang en hvit mann konkurrerte i 100 meter sprint i de olympiske leker, var i 1980.

Siden den gang, har mørkhudede dominert det moderne sprintløpet. Dette har gjort til at veldig mange tror at mennesker med afrikansk nedstamming har en fordel i denne sporten på grunn av genetisk ætt. Det er faktisk slik at genetikken om hvem som lykkes i sport, er ekstremt komplisert. Å forbinde mørke mennesker til visse positive egenskaper kan kalles positiv diskriminering.